I det herrens år 1887 ga Per Sivle ut en del historier i «Sogor». En av disse er den godt kjente «Berre ein hund» der Sivle så flott beskriver forholdet mellom hunden Hall og bondegutten Per. Mange tårer har nok blitt felt av den historien. Husker selv hvor sterkt inntrykk det var å lese den som guttunge. Spørs om denne historien til Sivle på nytt burde vært aktuell igjen nå i 2022. Aldri har jeg sett flere annonser i aviser, på Facebook og på Finn.no hvor hunder enten gis bort eller omplasseres for en mindre sum. Er dette den hunden som «alle savnet» under virustiden? Eller er det gaven til bursdagen? Kanskje julegaven som er blitt for slitsom? Julegaven som må luftes to-tre ganger daglig, og som dessuten krever litt omsorg og omtanke. Blir vel for slitsomt det. Passer liksom ikke inn i familien eller jobben.

Tragisk å se alle disse «koronahundene» som omplasseres for tida, hunder som antakelig aldri skulle vært solgt til disse kjøperne. Det kan jo alltid skje uforutsette ting slik at man ikke kan ha ansvaret lenger, men jeg tror at mange kjøpere på forhånd visste at de verken hadde tid, ork eller interesse for hund. Men der og da ble det «for stille i huset», så en pelskledd søt hund kunne sikkert endre den stusslige og ensomme virustilværelsen.

Men en hund varer gjerne 12–14 år. De knytter seg til sine eiere, har faktisk et følelsesliv, dette er ikke pakker som kan skyves og dyttes i alle retninger. I dag leser jeg om fulle kenneler og pensjonater for hunder nå rett før sommerferien. Hundepensjonater blir færre i antall, mens antall firebeinte vokser.

Alle disse ekstra tusener med hunder må jo være et sted, da familien MÅ til Syden. Panikken for å ikke komme til Syden, brer om seg. Resultatet blir så Finn.no. Ellers leser en ofte om endring i familiesituasjon eller endret jobbsituasjon. For meg høres det da ut til at anskaffelsen av hund da ble tatt på feil grunnlag, og derved lite gjennomtenkt.

Folk må gjerne skaffe seg valp eller voksen hund, men tenk gjennom rase, kjønn og hva skal du bruke den til? Dette er et levende og følsomt dyr som krever deg mye av døgnet. Atskillige raser har instinkter, og egenskaper som kanskje ikke matcher med dine ønsker og interesser. Oppdretterne har også et ansvar med å se til at kjøper har rette innstilling, og ikke minst tid til å ta seg av et nytt familiemedlem. Det holder ikke å bare få pengene samt vaksinere den. Nye «koronahunder» på Finn.no som skal omplasseres, bør en sette punktum for nå. Håper en slipper å se alle disse annonsene heretter. En hund er ikke «berre ein hund».