(Siste)

[Dagsavisen] Da Berit Svendsen gikk ut av toppledelsen i Telenor denne uka, kom debatten opp igjen: Hvorfor er det så få kvinner som når helt til topps i næringslivet?

Tidligere i år lanserte CORE – senter for likestillingsforskning sitt Topplederbarometer, som viser ståa:

  • Kvinner utgjør 22 prosent i toppledergruppene i landets 200 største selskap.
  • 21 av de 200 har en kvinnelig leder på toppen.
  • Kvinner er bedre representert i styrene, med 31 prosent av styrejobbene. I styrer som er lovpålagt minst 40 prosent av begge kjønn, utgjør kvinnene 41 prosent.
  • Av 48 nyansatte toppsjefer de to siste årene, var det bare seks kvinner.

Saken fortsetter under grafikken.

Kilde: CORE - Senter for likestillingsforskning

– For lite

– Hvorfor er det slik, Mari Teigen, leder for CORE?

– Noe handler om at bedriftene ikke har jobbet langsiktig og systematisk nok. En del av de store selskapene driver ganske bra arbeid nå, men de har ikke holdt på så lenge.

De posisjonene kvinner typisk er mest aktuelle for, er stillinger utenfor det Teigen kaller «operative linjeposisjoner med resultatansvar». De kvinnene som sitter i konsernledelser, har gjerne stabsposisjoner med ansvar for støttefunksjoner, som kommunikasjon og HR.

Mennene er oftere i posisjonene som kan føre helt til topps.

– I en del virksomheter ser toppledergruppa ikke så verst ut. Men ser man nærmere, finner man at kvinnene gjerne sitter i disse stillingene som ikke leder til topps, sier Teigen.

Vil ikke kvotere

Det finnes mange høyt utdannede, karrierebevisste kvinner i Norge. Og veldig ofte havner de i det offentlige, eller på spor som ikke leder helt til topps.

– Da må vi se på hva det er med næringslivet som gjør at kvinner havner i slike posisjoner – ikke på kvinnene selv. Det er her vi ser at mange jobber bedre enn før; de legger bedre til rette for at kvinner og de posisjonene kvinner gjerne har, også kan føre helt til topps.

– Burde vi kvotere?

– Jeg tar ikke til orde for kvotering til topplederstillinger. Dels fordi jeg ikke synes det nødvendigvis er en god idé, og dels fordi jeg tror vi ville fått problemer med EØS-reglementet, sier Teigen.

Det handler om kultur. En toppleder som løfter kvinner fram, vil få til mye. Det handler om å se og vite hvordan organisasjonen ser ut nedover i systemet, og å tenke annerledes rundt karriereveier i virksomheten.

Og så mener hun det handler om å stille noen spørsmål:

– Hva er det med vår organisasjon som gjør at kvinnene ikke når til topps? Hvorfor forsvinner damene ut?

Men også staten har en rolle:

– Når antallet kvinner som søker til de utdanningene som typisk leder til topplederstillinger går ned, kan staten foreta seg ting for å endre på det, sier Teigen.

Det viktigste staten kan gjøre er nok likevel å gå foran som et godt eksempel i statlige selskaper. Her bør staten sørge for kvinnelige toppledere.

– Det handler ikke minst om statens dialog med styrene. Staten kan, gjennom styret og styreleder, gi tydelig beskjed til topplederne om å la flere kvinner slipper til.

Dresskledd næringsliv

– Men du: Hvorfor er dette viktig?

– Det handler jo om hvem som har tilgang til å forvalte de viktigste kapitalressursene.

– Det dreier seg om få folk?

– Det er klart at dette ikke er det aller viktigste spørsmålet i Norge. Men likestilling handler om mange typer saker. Jeg liker ikke tendensen til «Oppression Olympics», der vi gjør det til en sport å skille grader av undertrykkelse.

– Det dreier seg om få, privilegerte kvinners rett til å nå høyere?

– Jeg skjønner kritikken om at dette bare handler om noen som allerede har kommet høyt på strå. Samtidig: Dette er et synlig uttrykk for at likestillingslandet Norge sliter med kjønnsforskjeller. Det er bare å plukke opp en næringslivsavis, og du ser at norsk næringsliv er mannlig og dresskledd.

Saken fortsetter under grafikken

Kilde: CORE - Senter for likestillingsforskning

Gir økt ulikhet

– Noen holder på posisjoner som gir tilgang til makt og rikdom. Det er i dette segmentet formuer skapes, noe som bidrar til at ulikheten øker.

– Det hjelper vel ikke på ulikheten at begge rundt det samme middagsbordet tjener mye penger?

– Jeg tror nok at mange av oss skulle ønske oss en annen fordeling av ressursene i samfunnet.

– Vi sliter på dette feltet, sier du. I forhold til resten av verden?

– Det er påfallende like tall når vi sammenligner oss med andre land. Veldig ulike kapitalistiske systemer skaper like resultater. Det er spennende, synes jeg. Hva er det med kjønn, makt og penger? Det er spesielt ett spørsmål næringslivet bør stille seg, sier Teigen:

– Hvorfor er det så mange kvinner i toppolitikken, men så få i næringslivet?

– Men det går framover?

– Ja. Men om du ser det i sammenheng med utskiftningen i toppledelsen, går det veldig sakte. Seks av 48 nyansatte toppledere etter 2016 har vært kvinner. Potensialet for å få inn flere er stort. (ANB)