Bondeorganisasjonene og staten er blitt enige om en jordbruksavtale som gir økte inntektsmuligheter på 10,9 milliarder kroner for i år og neste år.

– Vi har med avtalen fått på plass en avgjørende dekning av ekstraordinære kostnader, et helt nødvendig inntektsløft i 2023 og en god start på tetting av inntektsgapet til andre grupper, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag, i en pressemelding.

Inntektsvekst

Ifølge Bondelaget betyr avtalen bondeorganisasjonene har inngått med staten at bøndene får full kostnadsdekning i 2022 og 2023, og betydelig inntektsvekst både i 2022 og 2023.

Bøndenes krav var på 11,5 milliarder kroner, mens staten la fram en pakke på 10,15 milliarder 5. mai.

Rammen er på 7,3 milliarder kroner og gir en inntektsvekst på 28.400 kroner per årsverk i 2022 utover full kostnadskompensasjon, og en inntektsvekst på 64.000 kroner per årsverk i 2023 der 40.000 er tetting av inntektsgap.

Til sammen gir den økte inntektsmuligheter på til sammen 10,9 milliarder kroner for 2022 og 2023 sammenlignet med 2022 før oppgjør.

– Et ekstraordinært år

Partene presenterte avtalen på en pressekonferanse klokken 14 mandag, samme dag som fristen for forhandlingene løp ut. Avtalen ble presentert av landbruksminister Sandra Borch (Sp) og leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag og leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Jeg er glad for at vi i dag, etter intense, men konstruktive forhandlinger, har undertegnet en særdeles viktig jordbruksavtale med et samlet jordbruk, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

– Avtalen er inngått i et ekstraordinært år for jordbruket, med en kostnadsvekst som utfordret produksjonsevnen i jordbruket. Samtidig har krigen i Ukraina, Europas kornkammer, vist hvor viktig det er at alle land tar ansvar for å utnytte potensialet for produksjon av mat til egen befolkning, sier Borch.

Kostnadskompensasjon

Årets jordbruksoppgjør omhandler ikke bare bøndenes inntektsmuligheter for 2023, men også kostnadskompensasjon for ekstraordinært høye kostnader på blant annet gjødsel og strøm. Oppgjøret var derfor regnet for å være langt mer komplisert enn vanlig.

Staten tilbød 2,4 milliarder kroner for å kompensere for økte kostnader, og det var det samme som bondeorganisasjonene krevde. Det var imidlertid avstand mellom partene når det gjaldt hvor mye bøndene skulle få i inntektsløft.