Spør man ekspertene om hva som er årsaken til de ekstreme strømprisene, er det et par forklaringer som går igjen:
- Prisene på gass har skutt i været, godt hjulpet av krigen i Ukraina og Russlands struping av gasseksport
- Lite vann i norske vannmagasiner
- Tyskland har lagt ned, og skal legge ned enda mer, av sin stabile kraftproduksjon
- Franske kjernekraftverk produserer lite, blant annet grunnet etterslep på vedlikehold, og tørke
Men det er ikke bare forhold utenfor Norges kontroll som har ført til at strømsystemet i Norge er i ubalanse for tiden.
Faktisk er det forventet at Norges normale kraftoverskudd vil bli spist opp innen forholdsvis kort tid, selv uten dagens krise.
Ifølge Statnett vil Sør-Norge få et kraftunderskudd allerede i 2026 på grunn av kraftig økning i forbruket av elektrisitet: «Elektrifisering av petroleumsvirksomhet, ny industri og datasentre står for mesteparten av denne veksten», skriver Statnett.
Mange år med kraftunderskudd
Det er en vanlig oppfatning at Norge har et stort overskudd av strøm. Det er en sannhet med store modifikasjoner.
«Så seint som i 2010 hadde Norge stort underskudd på kraft. I 2019 gikk vi i balanse med et nødskrik. Seks av de siste 20 årene har vi hatt kraftunderskudd. Det tilsier kraftunderskudd hvert fjerde år – og balansen er i ferd med å forverre seg», skrev Teknisk Ukeblad nylig
Grafen under viser Norges netto eksport av strøm tilbake på 60-tallet, og viser at det ikke er noen selvfølge at vi klarer å dekke hele vårt eget forbruk. Overskuddet svinger voldsomt.
Norge produserer «normalt» 155 TWh strøm i året.
Den høyeste netto eksporten skjedde i det historisk våte unntaksåret 2020, da den var like over 20 TWh. Da ble det også satt i drift en del ny vindkraft. I 2021 fortsatte høy eksport da kraftprodusentene tømte det de hadde igjen i magasinene.
Alt skal elektrifiseres, men hva med mer produksjon?
Det grønne skiftet handler i stor grad om at det skal brukes mye mer strøm for å erstatte fossile utslipp. Ifølge Statnett forventer de en økning i kraftforbruket på 19 TWH mellom 2021 og 2026.
Senest denne uken kom de med en ny rapport som sa at strømforbruket skal mer enn dobles i nord de neste fem årene, og at all kapasitet nå er reservert.
Planene for elektrifisering i Norge har vært mange, mens det har vært begrenset med storstilt kraftutbygging.
Det har ikke vært noen større vannkraftutbygginger i nyere tid. Av Norges 20 største kraftverk, er det bare ett som er bygget etter årtusenskiftet. Ifølge NVEs nettsider har man avslått 9 av de siste 12 søknadene om vannkraftutbygginger på over 10 MW effekt.
Det pågår nå utbygging som normalt tilbyr 0,24 TWh strøm i året.
Norge inngikk riktignok et samarbeid med Sverige om utbygging av betydelig subsidiert strømproduksjon i perioden 2012-2020.
Norge skulle i utgangspunktet ta halve regningen, mens det var irrelevant hvor produksjonen ble bygget fordi man anså Norge og Sverige som et integrert kraftmarked. Dette viste seg å ikke være helt riktig: I fjor brøt det ut åpen konflikt mellom norske Statnett og Svenska Kraftnät etter at svenskene reduserte overføringskapasiteten til Norge.
Ca 1/3 av kraftproduksjonen fra subsidieordningen - omtrent 19 TWh - endte i Norge, i all hovedsak vindkraft på land og uregulerbare elvekraftverk.
Det klart største prosjektet i Norge ble Europas største vindkraftanlegg på Fosen, men fremtiden til dette er uklar etter at reindriftssamer vant frem i Høyesterett med at konsesjonen var ugyldig.
Les også: Vil rive vindturbiner av hensyn til 1800 reinsdyr
Stoppet vindkraft-fremdrift
Utbyggingen av vindkraft i Norge var veldig langt fra populært, og førte til at motstanden mot vindkraft økte massivt over hele landet. Overkjøring av lokale interesser og utenlandsk eierskap skapte mye negativitet.
Da NVE la frem sin rammeplan for vindkraft som var ment å skulle roe gemyttene, endte det med at hele planen ble skrotet etter få måneder. I stedet ble det full stans i konsesjonssøknader for vindkraft på land mellom 2019 og 2022.
Kun nylig er behandlingen gjenopptatt. Det har i i stor grad skapt full stopp i ny vindkraftutbygging i flere år fremover.
Mulig å bygge ut svært mye vannkraft
Ifølge NVE er det økonomisk-teknisk tenkelig å bygge ut 216 TWh ny vannkraft i Norge, noe som ville økt norsk vannkraftproduksjon med rundt 150 prosent.
Men naturinngrepene er til dels massive og motstanden er enorm. Store deler av de gjenværende ressursene er dessuten fredet.
Les også: Hvorfor oppgraderer vi ikke bare vannkraften?
Før han ble statsråd, sa dagens energiminister Terje Aasland at han var åpen for å bygge ut vernede vassdrag. Uttalelsene førte til at flere partier på Stortinget umiddelbart ønsket å knuse ideen før den i det hele tatt var behandlet av energikommisjonen.
De to mobile gasskraftverkene som Norge hadde for krisesituasjoner er lagt ned, og Equinor har lagt ned sitt gasskraftanlegg på Mongstad.
Den ultimate løsningen avvises helt
Kjernekraft løftes opp av mange som den ultimate løsningen på både klimakrisen og strømutfordringene, både fordi den tar liten plass, gir stabil strøm og skaper store mengder kraft uten klimagassutslipp. Norge hadde tidligere to reaktorer til forskningsformål, men begge disse er nå lagt ned.
Kjernekraft nevnes aldri av toppene i norsk kraftbransje som en mulighet, og ifølge regjeringen er dette helt uaktuelt i Norge.
Lanserer norsk satsing på atomforskning: – Uforsvarlig å ikke gjøre det
Markedet får bestemme pris, politikerne bestemmer utbygging
I praksis betyr dette at «markedet» har fått kontroll over prismekanismene i strømmarkedet. Samtidig hindres markedet å reagere på økt etterspørsel og høye priser ved å bygge ut mer kraftproduksjon, i og med at det er vanskelig å få tillatelse til ny kraftutbygging.
Ingenting av dette er unike fenomener, og alle landene rundt Nordsjøen ønsker å bygge havvind. Da flyttes produksjonen langt vekk fra folk flest og motstanden blir mindre.
Men effekten av havvind vil man trolig først se etter 2030, og utbyggingen vil i første omgang kreve betydelige subsidier. Statkraft ser nå for seg at utbyggingen bør skje utelukkende med kabler til utlandet.
Forbruket skal videre opp
Men til tross for lite ny utbygging, har det ikke manglet på prosjekter for hvordan strømforbruket kunne økes.
Norge er et ganske unikt land ved at det aller meste av oppvarmingen skjer ved hjelp av elektrisitet, nettopp fordi vi har hatt mye av den til en lav pris. Vi skal ikke lenger enn til Sverige for at fjernvarme er langt mer vanlig, og i land som England, Tyskland og Danmark benytter man mye gass.
Norge har hatt to unntak av betydning: Vedfyring og oljefyring.
I 2016 varslet regjeringen fullt forbud mot oljefyring både for bedrifter og husholdninger, etter flere år med avgiftsøkninger. Enova startet støtte for for å bytte ut systemene med varmepumper eller andre forbrenningsløsninger.
Det verserer litt forskjellige tall på hvor mye oljefyring kunne ha utgjort i strømforbruk, avhengig av hva man inkluderer i regnestykket, men SSB-tall viser det har vært en topp på i underkant av 10 TWh for industri, bedrifter og private husholdninger totalt.
I dag er nær sagt alt dette borte, og erstattet med andre former for oppvarming.
Elektrifisering av veitransporten
Elektrifisering av veitrafikken er Norges kanskje tydeligste klimatiltak, og handler om å erstattet bensin og diesel, med elektrisitet.
SSB har anslått at det totale strømforbruket til elbiler og ladbare hybrider i 2020 var 1,1 TWh. Dette foreløpig under én prosent av Norges totale energiforbruk - men da var også elbilene bare rundt 12 prosent av personbilparken.
Etter én uke med denne elbilen: – Knuser Tesla og utklasser alt annet
Det er en del ulike beregninger på hvor stort forbruket blir hvis alt skal elektrifiseres. NVE har anslått at en fullstendig elektrifisering av veitransporten vil være et sted mellom 11,8 og 14,6 TWh.
Dersom alt av transport skal elektrifiseres, antar NVE at det vil være snakk om rundt 20 TWh i 2050.
Elektrifisering av sokkelen
Olje- og gass-sektoren er Norges enkeltstående største utslippskilde, hovedsakelig fordi plattformene langt ute i havet benytter seg av gassturbiner for å produsere strøm.
Ved å trekke strømledninger fra land og ut til plattformene, ønsker man å kutte disse utslippene.
Equinor antar at deres elektrifiseringsplan vil kreve 10-12 TWh i året. Fra før bruker de omtrent 8 TWh.
Nå skal enorme mengder norsk strøm straks sendes rett til havs: – Øker sjansen betydelig for rasjonering
Avkarboniseirng av Europa
Norge har hatt ganske store ambisjoner om å være Europas «grønne batteri». Da Statnett leverte søknad om å få bygge nye strømkabler til England og Tyskland, var klimaargumentet en stor del av begrunnelsen. Norge skulle ta imot overskuddskraft og sende tilbake strøm når landene trengte vår strøm.
Klimaargumentet er også en stor del av den foreløpig ikke behandlede søknaden om å bygge en ny kraftkabel til Skottland, kalt North Connect. De menter kabelen ville kutte utslippene med 2 millioner tonn CO2 i året.
Det har helt fra starten vært klart at strømkabelen til England i all hovedsak vil bli brukt til eksport i overskuelig fremtid, mens det skulle være litt mer frem- og tilbake på kabelen til Tyskland.
Men samtidig som man skulle hjelpe Europa med å spare strøm, har man også gjort det mulig å eksportere all magasinkapasitet vannkraften på Sørlandet og vel så det. På den måten er eksport av strøm fra vannmagasiner alltid en mulighet, så lenge det er behov i andre enden.
Med et Tyskland som legger ned stadig mer stabil produksjon, samtidig som de er i energikrise, er det ikke mye strøm som flyter til Norge for tiden.
De to siste strømkablene har en total kapasitet på 2800 MW. Fra før hadde Norge 1680 MW kapasitet til Danmark og 700 MW til Nederland.
Til sammen kan de fire forbindelsene fra Sørvest-Norge i teorien eksportere ca. 45 TWh strøm i året. Til sammenligning er magasinkapasiteten i Sørvest-Norge på 33,9 TWh.
Nye grønne næringer
Det er et stort ønske om å satse på nye grønne næringer i Norge. Datasentre og batterifabrikker trekkes ofte frem. Felles er at de bruker mye strøm.
Freyr anslo at deres planlagte batterifabrikk i Mo i Rana, som staten gir lånegarantier på fire milliarder kroner for å få bygget, vil bruke opp mot 1,3 TWh i året.
Før nyttår ble det klart at Equinor og Hydro droppet sin planlagte batterifabrikk i Norge, på grunn av straffetoll på eksport til England. I England bygges det samtidig en batterifabrikk der strømkabelen fra Norge kommer i land.
Hydrogen
Midt under pandemien la regjeringen frem sin hydrogenstrategi. Hydrogen kan fungere som et flytende drivstoff som brukes til å produsere strøm uten annet utslipp enn vann.
- Hydrogen er en energibærer som har betydelig potensial til å bidra til å redusere utslipp, lokalt, nasjonalt og globalt, og til å skape verdier for norsk næringsliv, skrev regjeringen.
Regjeringen vurderer å lage et eget statlig hydrogenselskap, og det er delt ut over en milliard i subsidier.
Hydrogen kan fremstilles på to måter:
- Enten skille det ut fra naturgass, der avfallsstoffet er CO2.
- Den «grønne» måten er elektrolyse, der man deler vannmolekyler ved å sende strøm inn i vannet, og man blir sittende igjen med hydrogen og oksygen.
Hvis man bruker fornybar kraft til å produsere hydrogen, har man i et flytende, grønt drivstoff med store muligheter.
Utfordringen er at strømforbruket i denne prosessen er enormt, og man taper mye energi sammenlignet med batterier.
Grovt sett forsvinner halvparten av energien i prosessen - kanskje så mye som 60 prosent. Gjør man det i industriell skala, handler elektrolyse litt forenklet om å redusere energimengden i strømmen man bruker.