To prosent av Norges befolkning er blodgivere: – Dette er en eksklusiv gjeng

Helsesekretær Lene Hovden Slettum (f.v.), Asbjørn V. Iversen, Lars Morten Haug, Ellen Marie Heilmann,Rolf Dysthe, Nina Kristin Ødegaard, Birger Skogstad, Astrid Tingelstad Smedsrud, Egil Hvalby og bioingenør Anita Dyrud.

Helsesekretær Lene Hovden Slettum (f.v.), Asbjørn V. Iversen, Lars Morten Haug, Ellen Marie Heilmann,Rolf Dysthe, Nina Kristin Ødegaard, Birger Skogstad, Astrid Tingelstad Smedsrud, Egil Hvalby og bioingenør Anita Dyrud. Foto:

Sykehuset Innlandet feirer de som gir mest blod, og håper samtidig flere vil bli blodgivere.

DEL

Torsdag 21. november feiret Blodbanken på Gjøvik sykehus sine såkalt gullblodgivere, personer som har gitt over 80 ganger.

– Det er mange forskjellige grunner til at folk melder seg som blodgivere, og noen har opplevd blodtrengende sykdommer på nært hold som gjør at de ønsker å gi blod. Mens andre blir vervet av andre som er blodgivere, sier helsesekretær Lene Hovden Slettum ved Blodbanken Gjøvik.

I et tappesett blir det tappet 450 milliliter blod, så det er gitt bort mange liter med blodprodukter per person.

– Blodgiverne kommer i snitt hver fjerde måned og de som gir aferese (kommer ofte en gang i måneden, og gir da enten plasma eller blodplater og plasma, sier Slettum.

Aferese er en metode som benyttes ved blodgivning og som behandling for enkelte sykdommer. Teknikken består i å trekke ut enkelte komponenter fra blodet, for så å tilbakeføre blodet (uten de aktuelle komponentene) til giveren. Som oftest er det enten blodplasma eller blodplater som hentes ut.

– Vi er veldig takknemlige for innsatsen fra blodgiverne våre, både i form av at de gir av tida si og blodet sitt, legger hun til.

Artikkeltags