Hver dag går 106 tonn med brød og bakervarer i søpla. Norske forbrukere kaster 39.000 tonn brød hvert år. Det har lavpriskjeden Kiwi nå tenkt til å gjøre noe med.
– Kiwi har jobbet målrettet for å redusere matsvinn i mange år, og siden 2015 har vi redusert eget matsvinn med 46 prosent. Målet er å redusere med 60 prosent innen 2025, og nå blir nedprising av brød og bakervarer et viktig skritt på veien.
Det sier Fransecsa Accerbi, bærekraftansvarlig i Kiwi, til Nettavisen.
50 prosent prisavslag
Hun forteller at gårsdagens brød nå settes ned med 50 prosent.
– Nedprising av brød har vært etterspurt av mange kunder den siste tiden, og vi er derfor sikre på at det blir et populært valg, sier Accerbi.
Brød som ikke blir solgt samme dag, blir pakket i en egen emballasje, priset ned med halv pris og plassert i en egen kasse foran brødavdelingen. Dermed blir gårsdagens brød priset ned dagen etter at de er dagsferske.
Men det er ikke bare Kiwi som gjør en innsats for mindre matsvinn. Lavpriskjeden Extra tester nå ut nedprising av gårsdagens brød med 40 prosent.
– Dette er et tiltak vi nå tester ut, og skal vurdere å innføre i hele kjeden. Brød som ikke blir solgt, leveres til bønder som benytter det i dyrefôr slik at ikke noe blir kastet, sier Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop.
– Fortsatt godt!
Bærekraftansvarlig i Kiwi, Accerbi, påpeker at brød som ikke er dagsferskt har mange bruksområder.
– Brødene er fortsatt gode, enten det er til frokost eller matpakka. Når brødet etter hvert blir tørt passer det perfekt til for eksempel krutonger, brødpudding eller arme riddere.
Tidligere har brødvarer som ikke ble solgt blitt til dyrefôr.
– Fra et bærekraftperspektiv er det best at mat som er spiselig går til mennesker. Men brød som verken selges til fullpris eller halv pris neste dag, vil gå til produksjon av dyrefôr, sier hun.
– I lys av økte matpriser og energikrisen, hvorfor doneres ikke brødene bare bort?
– Flere av butikkene våre har avtaler med Kirkens bymisjon eller lokale veldedige organisasjoner, og donerer overskuddsmat til dem, inkludert brød, sier hun.
Norsk matgigant vil ha mer utenlandsk konkurranse: – Svært uvanlig
Brød og bakerivarer: 106 tonn går i søpla
Hvert år går 454. 000 tonn mat i søpla. Tallet baserer seg på rapporter fra Norsk institutt for bærekraftsforskning (Norsus), Landbruksdirektoratet og SINTEF Ocean, som kartlegger matsvinn i sjømatindustrien.
– Tallet innbefatter kun den delen av maten vi kunne spist, ikke nyttbare deler som bananskall, kaffe, bein fra dyr og kjerner fra frukt, sier Aina Stensgård, forskningsleder ved Norsus, til Nettavisen.
Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål. Målet innebærer en halvering av matavfall innen 2030 på verdensbasis– både når det gjelder detaljhandelen og hos forbrukerne. .
– Dagligvarebransjen har slitt med å få ned svinnet innen de to største varegruppene, brød- og bakerivarer og frukt, sier Stensgård.
Brød og bakervarer står for 42 prosent av matsvinnet i dagligvarebransjen. I husholdningen utgjør det 18 prosent av svinnet. Hun ønsker derfor tiltaket velkommen.
– Det er veldig bra at det gjøres tiltak på brød. Jeg håper det bidrar til å få matsvinnet ned, og oppfordrer nordmenn til å spise noe annet enn dagsferskt brød, sier forskeren ved Norsus, og påpeker:
– Får de til dette, vil matsvinnet fort gå ned. Da kan de nå målet om halvering av matsvinnet ganske fort, sier hun.
Norske forbrukere står for 48 prosent av det totale matsvinnet, mens dagligvarebransjen står for 15 prosent. Ifølge tall fra Norsus.
Resten av matsvinnet tilskrives sykehjem, barnehager, bensinstasjoner, kantiner, hotell, restauranter, dagligvarehandelen, matindustrien, sjømatindustrien og jordbrukssektoren.
Forskning fra blant annet Norsus viser at matsvinnet daler. Siden 2015 kastes det 10 prosent mindre. Det bekrefter også Stensgård. Hun påpeker blant annet nedprising i datohyllene i butikkene har bidratt i målet om mindre matsvinn.
Varierende rabatter i datohyllene: – Dette er for stusselig
Kiwis konkurrenter tester ut brødrabatt
Kristiansen i Coop forteller at dagligvarekjeden på lik linje med Kiwi ønsker få ned matsvinnet. Ifølge Kristiansen brukes en ny baketeknologi som skal bidra til at brødene holder seg ferske i flere dager.
– Brød er kanskje et av de mest krevende produktene i en butikk. Kundene forventer å finne sitt favorittbrød gjennom hele åpningstiden, og de forventer at det er dagsferskt. Å selge brødet på dag to er derfor vanskelig, selv om brødet fortsatt er like godt. Det er grunnen til at vi tester ut nedprising som virkemiddel, og vi håper det skal bidra til en endring her, sier han.
Kristiansen sier Coop også jobber med bestillingsrutinene, slik at det er færrest mulig brød når butikken stenger for kvelden.
– Her er det mange butikker som har klart å redusere brødsvinnet betydelig de siste årene. Det er positivt, sier han.
Rema 1000 sier til Nettavisen at de per i dag ikke har en nedprisingsmodell på brød, men ønsker å få det til.
– Nå blir overskuddsbrød flyttet tilbake i verdikjeden, som mat til dyr, sier Hege Rognlien, pressekontakt i Rema 1000.