– Regjeringen varsler strammere budsjetter fremover. Jeg forventer at regjeringen skjermer vanlige folk og finner nye inntektskilder. En av disse er lakseskatten som vil gi oss syv milliarder kroner i året, sier første nestleder i YS, Hans-Erik Skjæggerud.

Han sier videre at vi er i en økonomisk situasjon der statsbudsjettet må strammes inn, samtidig som politikerne må finne rom til å prioritere forsvar, flyktninger, folketrygden og strømstøtte.

– Det bør ikke føre til dårligere velferdstjenester, eller økte skatter og avgifter for vanlige arbeidstakere. De tynges allerede av høye strømpriser og høy inflasjon. Handlingsrommet må skapes ved å øke inntektene til statskassen, uten å bruke mer oljepenger, sier Skjæggerud i en melding.

Les også: Vedum: Utgiftene øker med rundt 100 milliarder kroner neste år

– Vi betaler mer enn andre sektorer

– For det første betaler selvsagt havbruksnæringa skatt. Vi betaler mye mer skatt enn andre sektorer. Vi betaler både ordinære skatter som norsk næringsliv gjør, også er det innført egen produksjonsavgift som går på hvert kilo produsert laks. Denne summen gis tilbake til vertskommunene, som setter av sjøareal, svarer Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge på kritikken.

LO-topp: Sentralbanken fører vanlige folk ut i en økonomisk krise

Han sier videre at det annethvert år selges tillatelser til markedspris på auksjon. Dette ga i 2020 seks milliarder kroner til henholdsvis statskassen og vertskommunene.

– Dette er en næring som i snitt betaler tre til fire milliarder årlig i merinntekter til det offentlige, i tillegg til alle ordinære skatter og avgifter.

Ystmark sier videre at det virker som at YS ikke har fått med seg at det i forrige stortingsperiode ble inngått et forlik om hvordan havbruksnæringen skal beskattes.

– Det er et forlik som ikke er likt med oljeskatten og vannkraftsskatten, men som er tilpasset havbruksnæringen. Det gir det offentlige svært solide merinntekter, samtidig som det bidrar til at vi kan utvikle havbruksnæringa i Norge.

Les også: En dag i livet til en 29 år gammel milliardær

Kan flytte ut av Norge

Han poengterer videre at havbruket kan etableres i ulike land, og ikke er gitt at investeringene må komme til Norge.

– Om man innfører særnorske skatter som er veldig mye høyere enn i resten av verden, vil ikke veksten komme til Norge. Da vil man faktisk redusere skatteinntektene.

Ystmark slår også tilbake mot YS:

– Så skjønner jeg at YS syns det er bra med økte skatter, i all den hovedsak de organiserer offentlige ansatte. Norge er et land med svært stor offentlig sektor, og mange offentlige ansatte, sier han, og legger til:

– Da er det lettere å se på økt skattlegging av næringslivet fremfor en omstilling av offentlig sektor.

Les også: Varsler massivt tiltak for å unngå brødkasting

Foreslo skattegrep i havbruket

I 2019 foreslo et offentlig utvalg, ledet av professor Karen Helene Ulltveit-Moe, å innføre grunnrenteskatt i havbruk.

– Jeg tror forslaget har bred støtte i befolkningen, men det ble dessverre parkert av sterke lobbyorganisasjoner og klaging fra laksemilliardærene, sier Skjæggerud.

Han forklarer videre at utvalget pekte på at tillatelsene til å drive oppdrett for en stor del er tildelt gratis, eller til langt under markedsverdi.

– I dag er 35 prosent av oppdretten eid fra utlandet, blant annet av store konsern i Japan og på Kypros. Mye av grunnrenten forsvinner altså ut av landet, i stedet for å komme den norske befolkningen til gode. Når vi vet at lønnsomheten i havbruk er tre-fire ganger høyere enn i industrien, ja da har de råd til å bidra mer til fellesskapet enn hva de gjør nå, påpeker Skjæggerud.

Til dette svarer Ystmark at det er feil.

– Selv om det finnes aksjonærer i Japan og på Kypros i børsnoterte selskap, er også selskapene i stor grad eid av nordmenn. det er aktivt norsk eierskap også i de store børsnoterte selskapene knyttet til steder som Frøya og Austevoll. I de aller største selskapene er også det norske Folketrygdfondet inne på eiersiden, så det er ikke et uvesentlig statlig eierskap heller.

– Skaper enorme verdier

Han peker på at grunnrenteskatt på kraft og olje har tjent oss godt.

– Disse næringene skaper enorme verdier, basert på naturressurser som tilhører fellesskapet, og de betaler store bidrag tilbake til nettopp dette fellesskapet. Det bør også oppdrettsnæringen gjøre, påpeker han.

Utvalget beregnet at forslaget ville gi syv milliarder kroner i ekstra inntekter til statskassen hvert eneste år.

– Syv milliarder betyr veldig mange sykehjemsplasser, lærere, politi og andre, gode formål, sier Skjæggerud.