Advarer bilistene – nå smeller det

Akkurat nå er antall viltpåkjørsler helt på det jevne, opplyser Jonas Slåttsveen i fallviltgruppa i Gjøvik kommune.

De håndterer en og annen viltpåkjørsel, men det store trykket lar vente på seg. Slåttsveen er forberedt på at situasjonen straks vil endre seg.

– Det begynner å bli skummelt nå, fastslår han.

Flere dyr enn vanlig

25. september starter elgjakta, og da vil dyrene begynne å bevege mer på seg.

– Vi vet det er mye elg og vilt som allerede er ute og går langs veiene. Det er nok litt mer dyr enn vanlig og vi bare går og venter på at det skal skje noe, forklarer Slåttsveen.

Han opplyser om at bilistene bør være litt ekstra årvåkne når de er ute og kjører i tida framover.

– Det blir særlig skummelt i den tida det mørkner på kvelden og den tida det lysner på morgenen, sier Slåttsveen.

For Gjøvik kommune er det særlig fylkesvei 33 fra Hunndalen og oppover Vardalsåsen som er utsatt for påkjørsler.

– Der er det skummelt hver eneste meter, advarer Slåttsveen.

I tillegg rykker fallviltgruppa i Gjøvik ofte ut til påkjørsler langs riksvei 4, særlig fra Bråstad og nordover.

Ha respekt for skiltene

Slåttsveen ber bilistene følge med og ha respekt for varselskiltene for elg som står på visse strekninger.

– Skiltene er der av en grunn, sier Slåttsveen.

Dersom uhellet først er ute bør man ha hodet med seg.

– Jeg forstår at man kan bli litt kokt i hodet når noe sånt skjer, så det viktigste er kanskje å puste litt, sier Slåttsveen.

Han ber deretter bilistene varsle politiet. Og dersom dyret løper fra stedet har de ett ønske fra bilistene.

– Etter man har pustet litt, så er det viktig å merke eksakt sted for påkjørselen, sier Slåttsveen. Han og tre andre kolleger i fallviltgruppa er klare til å rykke ut når uhellet er ute.

Slåttsveen beskriver at noen kan kjøre flere minutter videre, og da blir søkejobben for fallviltgruppa langt mer krevende.

TILPASS KJØRINGEN: Eksperter ber bilistene ha respekt for disse skiltene og tilpasse kjøringen i områder man blir advart om mye elg.

Innlandet topper statistikk

Situasjonen lokalt er ikke unik. I løpet av de to siste årene har 8672 hjortevilt blitt drept av motorkjøretøy på norske veier. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Innlandet er det fylket med aller flest viltpåkjørsler i landet i 2024 og 2025.

– Nå som det blir mørkere og mørkere må du passe på, for det er mange hjortedyr i bevegelse. De kan ikke trafikkreglene og kommer ofte brått på i veibanen med stor fart, sier fagsjef på motor i Frende Forsikring, Roger Ytre-Hauge i en pressemelding.

Han opplyser at den største feilen mange bilister gjør er at de ikke tilpasser kjøringen sin når de ser varselskilt om elg.

– Det krever mer av deg som sjåfør når du kjører på strekninger der det kan være vilt i veien. Senk farten og følg godt med i terrenget på siden. Bruk blikket til å søke i sideterrenget slik at du står bedre rustet til å oppdage dyr i nærheten, sier Ytre-Hauge.

Hyppig bruk av langlys er et hett tips.

– Bruk dem mest mulig. Selvsagt ikke når du har biler som kommer mot deg, men få dem på når du er alene, sier Ytre-Hauge.

Hvis du først havner i en viltulykke må du melde fra, selv om du tror det gikk bra med dyret.

– Dyret skal ikke lide, og du har plikt til å si ifra til politiet. Som en bonus blir du også belønnet med lavere egenandel og ikke noe bonustap fra forsikringsselskapet ditt. Viltnemnda må også vite nøyaktig hvor det skjedde. Så enten må du markere stedet med for eksempel en busk, et viltbånd eller noe annet synlig, eller så kan du sikre koordinatene for eksempel med et screenshot på mobilen som viser akkurat hvor du var, sier Ytre-Hauge.

Også Innlandet politidistrikt har kommet med en advarsel til bilister. I politiloggen skriver operasjonsleder Vidar Flokenes at de i disse dager mottar en rekke meldinger om viltpåkjørsler.

– De fleste uhellene skjer i morgentimene mens det fremdeles er mørkt. Vi oppfordrer bilistene til å være ekstra varsomme fremover.

Operasjonslederen minner også om at dersom man er uheldig må man huske å varsle politiet, slik at de får ivaretatt både folk og dyr.