(Siste)

Ved å oppgradere armaturene med nye energieffektive pærer og smarte styringssystemer, kan man nemlig både spare penger og gjøre utemiljøet hyggelig, stemningsfullt og mer tilgjengelig, mener Enova.

Varmetap

Gammeldagse glødepærer bruker bare fem prosent av strømmen til å lage lys, resten går bort i varme.

For hver glødelampe som byttes ut med en lavenergilyskilde, kan borettslaget spare flere hundre kroner i løpet av lyskildens levetid.

En tradisjonell 75 watts glødepære kan erstattes med en 15 watts sparepære.

Glødepæren koster kr 6,- og har en levetid på 1.000 timer.

Sparepæren koster kr 150,- og har en levetid på 12.000-16.000 timer.

Dersom pærene brukes 4.000 timer i året, betyr det at sparepæren varer i tre-fire år, mens glødepæren må skiftes fire ganger hvert år.

Kostnadene per år blir dermed kr 24,- for glødepæren og cirka 50,- for sparepæren.

Men det er ikke hele sannheten.

Lave strømkostnader

Strømkostnader må også regnes inn, og det er her den store besparelsen kommer.

Med utgangspunkt i en strømpris på kr 1,- pr kWh (kilowattime), blir kostnadene slik:

- Sparepæren 15W x 4000 timer x 1kr/kWh = kr 60,- pr år

- Glødepæren 75W x 4000 timer x 1kr/kWh = kr 300,- pr år

Strømkostnadene blir altså fem ganger så høye med glødelampen enn med sparepæren!

Tre ganger så dyrt

De samlede årlige kostnadene med både lampe og strøm, blir deremd slik:

- Sparepære: lampe kr 50,- og strøm kr 60,- til sammen kr 110,- pr år

- Glødepære: lampe kr 24,- og strøm kr 300,- til sammen kr 324,- pr år

Samlet er det altså tre ganger så dyrt med glødelampe som med sparepære!

En opptelling av antall lampepunkter i borettslaget vil gi en rask pekepinn på hvor mye som kan spares.

Styringssystemer

Styringssystemer med bevegelsessensor, lyssensor (fotocelle) eller tidsbryter, gir ytterligere besparelser.

Bevegelsessensorer har en føler som reagerer på bevegelse,slik at lyset slås på og har gjerne en tidsinnstilling som gjør at det slår seg av igjen når det ikke har vært bevegelse etter en viss tid.

Lyssensorer gjør at utelys slår seg på etter mørkets frembrudd, og av når det blir morgen.

Tidsur slår lyset av og på etter klokken og benyttes på steder som skal være opplyst i et gitt tidsrom.

CE-merking

Når det gjelder lamper og annet utstyr for utendørs bruk, er det i dag internasjonale normer som ligger til grunn for norske forskrifter.

Ytre påkjenninger som temperatur, fuktighet og lignende er klassifisert, og det er satt krav til utstyrets egenskaper avhengig av påkjenningen utstyret utsettes for.

Det kan være vanskelig å vite hvilke krav som bør ligge til grunn for ustyret, men har produsentene CE-merket på utstyret sitt, betyr det at utstyret tilfredsstiller både europeiske og norske normer. (ANB)