(Siste)

For å få det til, trengs både kunnskap, innsats og gode frø.

Blomsterengfrø bør sås på tørr og mager jord. Det reduserer konkurransen fra gressarter og ugressplanter. Arealet må være fritt for arter som kan konkurrere ut blomsterengartene. Det gjelder først og fremst kraftig rotugress som tistel, høymole, kveke og åkerdylle.

Ønsker du å så i åpen jord, er det best å løsne jorda i noen centimeters dybde og planere overflaten best mulig.

Vil du så i etablert gressmark, bør du fjerne mest mulig av plantedekket og løsne jorda i overflaten med en jernrive. Det kan også være lurt å fjerne deler av gresstorva. Slik hindrer du direkte konkurranse mellom gresset og blomsterengartene.

Selv om våren er det beste tidspunktet for såing, kan du så blomsterengfrø hele sommeren, fram til midt i august. I naturen sår artene seg selv etter hvert som frøene modner.

Helge Oskarsen i Agrokonsult AS, som selger norskprodusert blomsterengfrø, anbefaler å bruke ett gram frø per kvadratmeter. Det høres kanskje lite ut, men Helge Oskarsen forsikrer at det er mer enn tilstrekkelig for å etablere en blomstereng.

– Men vi må ta høyde for at det bare er en liten del av frøene som klarer å få fram planter. Noen frø vil forsvinne for langt ned i molda, andre vil bli liggende oppå jorda og tørke ut, mens atter andre vil bli spist av fugler eller angrepet av sopp, for å nevne noe, sier han.

Før såing anbefaler Helge Oskarsen å dele frøene i to porsjoner, for såing på kryss og tvers. Ved å så arealet flere ganger, er en sikker på å dekke hele arealet. Dessuten er det lettere å få en jevnere fordeling av frøet.

Blomsterengfrø er bittesmå og vanskelige å så alene. Det anbefales derfor å blande frøene med for eksempel dødt timoteifrø, tørr sand eller sagflis, for å få en større mengde å spre.

Etter en har sådd, er det viktig å sørge for god kontakt mellom frø og jord. Det er derfor nødvendig å molde frøet forsiktig ned i jordoverflaten. Etterpå skal en tråkke eller tromle området.

Blomsterenger skal i de aller fleste tilfeller ikke gjødsles. Gjødsel kan føre til at gressarter og ugress utkonkurrerer blomsterengas arter.

Når en sår flerårige arter, blir det ikke så mye blomster det første året. Vanligvis bruker disse artene første året på å danne bladrosetter. De første årene vil de såkalte «pionerartene» dominere. Men etter hvert vil flere andre planter komme og blomsterenga bli det artsrike området den skal være.

Blomsterenga skal vanligvis slås én gang i året. Enga slås med ljå, slåmaskin eller en høyt stilt gressklipper. Når en skal slå, kommer an på hvilke arter som dominerer. Noen steder er det riktig å slå allerede midt i juli, mens en andre steder kan vente til begynnelsen/midten av august. Slåtten kan gjerne ligge og tørke på bakken en uke før det fjernes.

Blomsterenger tåler ikke kjemiske ugressmidler. Er det problemugress du ikke klarer å luke bort og som du vil bekjempe kjemisk, sørg for å avgrense sprøytingen mest mulig og konsentrer deg om de mest problematiske flekkene.

Men sin varierte vegetasjon er en blomstereng et attraktivt levested for en rekke dyrearter. Insekter av ulike typer liker seg her, både som larver og voksne. Edderkopper livnærer seg av insektene, som også er mat for fugler.

Denne saken er levert av Hageselskapet