– Tirsdag morgen fant vi kreet på en befaring i en leilighet i Oslo, samtidig som vi oppdaget den i limfeller i forbindelse med en kartlegging av insekter i et rekkehus i Bergen. Dette viser at perlekre allerede har spredt seg og etablert seg flere steder i landet, sier fagsjef Johan Mattsson i rådgivningsselskapet Mycoteam.
- Les også: Sjekk kofferten når du kommer hjem
Ettersom kreet er nyoppdaget vet man ikke så mye om det ennå, men fordi perlekreet ble funnet i samme område som både skjeggkre og sølvkre, antar Mattsson at det minner mye om de to beslektede insektene i levemåte og krav til næring og økologiske forhold.
– Særlig skjeggkre, men også sølvkre kan føre til omfattende problemer i bygninger. Vi regner vi med at også perlekre kan medføre tilsvarende problemer, sier Mattsson til det oppdragsfinansierte nyhetsbyrået Newswire.
Det nyoppdagete insektet har fått navnet perlekre fordi det er karakteristisk perlemoraktig i utseende, nesten gjennomsiktig.
Kreet er mindre enn de andre kreene, kun opp til åtte millimeter, og har lange antenner som er rundt to tredjedeler så lange som kroppen.
- Les også: Denne feriegjesten vil du ikke møte
Mattsson tror det nye kreet har eksistert lenge i landet, men at det har vært oversett.
– Fordi det er mindre og mer gjennomsiktig tror jeg at både vi og andre har oversett det, men det er ingen tvil om at dette er en egen art, sier han.
Saken fortsetter under bildet.
Felles for disse insektene er at de sprer seg raskt og er vanskelige å bli kvitt. De elsker norske boliger som er varme og tette, og har tilgang til fuktighet.
– Mens sølvkre er enklere å håndtere fordi de ikke blir så mange og gjerne holder seg til én fuktkilde i boligen, som baderommet, sprer skjeggkre seg i hele konstruksjonen. De spiser helst papir, særlig om det er litt gammelt, men lever også av andre, lett fordøybare næringskilder. Vi antar at perlekre opererer på samme vis, sier Mattsson.
I de senere årene har det vært flere erstatningssaker hvor boligkjøpere har klaget på skjeggkre i den nye boligen.
Det var Mattsson selv som først identifiserte skjeggkre i Norge for fem år siden. Bestanden har siden økt svært kraftig, både geografisk og i antall skadetilfeller.
– Selv om ikke kreene medfører noen direkte helsefare, opplever mange det som psykisk terror når det kravler rundt i huset. Det er lite hyggelig når sølvkre fyker over baderomsgulvet, men enda verre når lignende kryp inntar hele boligen, sier han.
Insektfamilien har vist seg å være komplisert og krevende å bekjempe fordi de hovedsakelig holder til inne i konstruksjoner, der de er vanskelig å oppdage.
– Bruk av insektgift på overflater har ingen særlig effekt på kreene. Det beste er å avklare relevante bygningsfysiske forhold, som er selve grunnlaget for kreenes eksistens i bygningen. Ved å kartlegge hvor de holder til og legger egg, kan målrettede tiltak settes inn i disse arnestedene. Det kan gi gode resultat. I tillegg vil systematisk fangst med limfeller bidra til å redusere antallet insekter, sier Mattsson.
- Les også: Her er skogens nye skrekk
Perlekre ble beskrevet første gang på Sri Lanka i 1910. I Tyskland og Østerrike er det dokumentert funn av perlekre de siste årene, men generelt er det lite informasjon om denne arten. Insektet sprer seg via bagasje eller varetransport, akkurat slik som skjeggkre gjør.
– Nå som vi vet at vi har å gjøre med tre ulike krearter, er det enda viktigere å foreta en inngående kartlegging og vurdering av skadetilfeller. Vi må legge en plan for hvordan videre vekst av insektene kan forebygges i Norge, sier Mattsson.
Forskerne antar at insekter som minner om perlekre, skjeggkre og sølvkre har eksistert på jorden i over 350 millioner år. De er dermed godt tilpasset ulike miljøer. (ANB)