(Siste)

Den ser sart ut med sin perlerad av hjerteformete blomster i rosa og hvitt, men er en lettstelt staude som stort sett klarer seg selv.

Løytnantshjerte trives i sol eller halvskygge og bør plantes på et sted som er i ly for vinden.

Den liker næringsrik og humusrik jord, men kan ta til takke med magrere forhold også. Gjødsles om våren.

Den rosa/hvite varianten er den mest vanlige, men det fins også en nydelig helhvit sort, «Alba».

Da hele planten som regel visner helt ned tidlig på sommeren, er det lurt å plante den sammen med noe som dekker seinere i sesongen, for eksempel bladlilje (Hosta).

Bladliljene våkner litt sent om våren, og er klar til å ta over akkurat når løytnantshjertet er ferdig.

Hvorfor planten har fått hjerte som en del av navnet sitt er ikke vanskelig å forstå.

Men hvorfor løytnant?

Forklaringen er enkel – og helt logisk:

Trekk de rosa «skjørtekantene» fra hverandre, og du ser hva som skjuler seg i løytnantens hjerte: to kvinneben og en flaske rom!

I tillegg til løytnantshjerte, fins det mange andre hjerteblomster. Fenrikshjerte og småhjerte er de mest kjente.

De er lett å forveksle, men kan skilles på formen på blomsten. Småhjerte har korte, hjerteformete og nesten rektangulære blomster, mens fenrikshjerte har slankere og mer avlange blomster.

Det fins også hybrider mellom disse.

Blant de mer uvanlige hjertene finner vi sjømannshjerte, canadahjerte, samuraihjerte og klatrehjerte.

Den siste blir over to meter høy og har gule blomster på stengler som klatrer. (ANB)