(Siste)

En undersøkelse fra Opinion Perduco viser at 46 prosent mener de vil tåle en renteøkning fra banken opp til sju prosent uten at de må redusere forbruket betydelig.

Men hele 23 prosent oppgir at de ikke vil takle dette, mens 22 prosent oppgir at de ikke har lån.

Personer i aldersgruppen 40-49 er best foreberedt på en renteøkning: 58 prosent av dem oppgir at de vil tåle en rente på sju prosent.

Ikke uventet er det også dem med høyest inntekt som vil takle en renteøkning best: 69 prosent av dem som har en husstandsinntekt på over én million kroner, oppgir at de kan takle en rente på sju prosent uten å redusere forbruket betydelig.

Personer med husstandsinntekt under 600.000 kroner får større problemer: Bare 37 prosent av dem oppgir at de kan klare en slik rente.

Det er også til dels store forskjeller mellom kjønnene når det gjelder tro på egen økonomi:

54 prosent av mennene oppgir at de tåler en rente fra banken på sju prosent, mens andelen blant kvinner bare er 39 prosent.

Undersøkelsen viser også på hvilke områder nordmenn ville redusert forbruket ved betydelig økt rente.

Her går det fram at de fleste av oss foretrekker å kutte på ferie, oppussing og store husholdningsartikler.

Bekymringen for den stadig voksende gjelden til nordmenn, var blant årsakene til at Finanstilsynet 1. desember 2011 valgte å stramme inn reglene for egenkapital ved kjøp av bolig.

– Undersøkelsen viser at unge i etableringsfasen i større grad vil bli påvirket av en kraftig renteøkning, sier Leif Magne Andersen (bildet), administrerende direktør i KLP Banken, som står bak undersøkelsen.

– Det kan være vanskelig for mange unge å komme seg inn på boligmarkedet; spesielt om de har begrenset egenkapital. Vi ser en trend til at lånebehovet flytter seg fra barna til foreldrene. Foreldregenerasjonen tar blant annet opp litt ekstralån for å hjelpe barna inn i boligmarkedet igjen etter en endring av livssituasjonen, skilsmisse eller lignende, sier Andersen.

Det har vært uenighet blant bankene om det er akseptabelt at startlån brukes som erstatning for god, gammeldags egenkapital.

Leif Magne Andersen er av dem som mener det er mulig å kombinere startlån fra Husbanken med boliglån fra banken.

– Det kan være en god ordning for mange førstegangsetablerere. For dem som mangler nødvendig egenkapital, kan det være lurt å undersøke hva slags ordninger bostedskommunen har, sier han.

– Det også kan være lurt å undersøke om det er mulig å oppnå tilleggssikkerhet i eksempelvis foreldrenes bolig, sier Andersen. (ANB)