(Siste)

Arbeidet kan synes uendelig, men gjør du det riktig, blir arbeidet overkommelig.

Flerårig ugress med lange røtter, som for eksempel skvallerkål, er verste å bli kvitt. Det krever langvarig innsats, men gjør du det ordentlig, kan du spare mye luking seinere.

Er det mye skvallerkål, groblad, nesle eller annet flerårig ugress blant staudene eller buskene dine, er det beste rådet å gjøre kort prosess, spa opp plantene og gå i gang med å rydde jorda for ugressrøtter.

Først går du gjennom jorda med ei hakke, slik at du får opp ugressrøttene så hele som mulig. Så lar du jorda ligge brakk en måneds tid. Med jevne mellomrom går du så gjennom jordstykket og graver opp alle de nye skuddene og spirene som stikker opp.

Når det ikke kommer flere ugresspirer, er det på tide å plante staudene eller buskene på nytt.

Men ikke før du har rensket dem ordentlig for biter av ugressrøtter.

En måte å gjøre det på, er å vaske dem i vann. Etter å ha ristet av så mye jord som mulig, drar du plantene fram og tilbake i et kar med vann. Når røttene er rene, er det lettere å se hva som er plantens egne røtter og hva som er biter av ugressplanter.

Mange av ugressplantene, skvallerkål for eksempel, har svært sprø røtter som knekker lett. De er derfor mulig at små biter av disse røttene blir sittende fast innimellom stauderøttene. Og en liten bit er nok til å starte en ny generasjon ugress. Så det lønner seg å foreta en grundig inspeksjon før du setter plantene tilbake i bedet.

Et triks er å legge markduk og deretter skjære hull hvor du planter kraftige og tette stauder. Stormarikåpe, prydsvinerot og bladliljer (Hosta) er gode valg. Disse staudene er så tette og vekstkraftige at skvallerkålen ikke takler konkurransen. Skulle det tyte en skvallerkål eller to ut under duken, fjerner du dem med en gang du ser dem.

Frøugress kan være irriterende nok, men er lettere å få has på enn rotugress. Her gjelder det å komme tidlig på banen, før plantene har blomstret og fått satt nye frø. Velg gjerne er solrik og blåsende dag til ugressluking. Da tørker de små røttene ut på et øyeblikk.

Løvetann er både et frøugress og et rotugress. Det betyr at vi først får tatt knekken på den når rota er oppe av jorda. Bruk et løvetannjern og knekk rota så langt nede i bakken at den ikke har krefter til å komme opp på nytt.

Våren er beste tida for å luke frøugress. Gå gjennom hagen hver andre eller tredje uke på vårparten, gjerne etter regn, da løsner ugressrøttene lettere.

Deretter er det som regel nok å ta en tur i august og september. Selv om hageinteressen ofte daler utpå sensommeren, er det lurt å legge inn en lukeøkt. Frøugresset benytter nemlig den varme sensommerjorda til å sette tusenvis av frø. Disse ligger i jordoverflaten og bare venter på våren. Fjerner du ungt frøugress om høsten, gjør du det lettere for deg selv til våren.

Det fins mange kjemiske ugressmidler, men i en vanlig privathage bør bruken av slike midler begrenses så langt det lar seg gjøre. (ANB)

Denne saken er levert av Hageselskapet