(Siste)

I dag kommer gjestene oftest fra Vestfold og Telemark. Men skal man tro ryktene, har noen av de tidligere gjestene aldri helt flyttet ut.

I hjørnet av spisesalen står det fremdeles et enslig bord, dekket på til en person. The English Lady, Miss Greenfield, som var gjest på hotellet i slutten av 1800 tallet. Etter at hun hadde reist, fant man rommet hennes, rom 17, lukket og låst. Betjeningen brøt seg inn, og fant en død baby, i rommet. Ladyen ble arrestert ved ankomst i England. Hun tok sitt eget liv før rettssaken startet, og siden hevdes det altså at hun flyttet tilbake til Dalen hotell, og aldri siden har booket ut igjen. Og skal man tro historien, så er det opptil flere andre tidligere gjester og ansatte som også beveger seg runt på hotellet.

– Jeg har aldri møtt noen av dem selv, forteller Rikke, den blide damen bak resepsjonsdisken. Men jeg har snakket med flere gjester som hevder at de har møtt gjenferd her. Noen inne på rom 17, som er rommet til en engelske ladyen, andre har hørt skrik eller sang i gangene her, uten at det har vært noen å se.

Om det bor spøkelser på det spesielle hotellet, skal undertegnede ikke ha noen mening om. Men at det er snakk om en unik bygning, både hva eksteriør og interiør angår, kan vanskelig bestrides. Å overnatte på hotellet er nærmest som å befinne seg i et høyst levende museum. Skjenken i spisesalen, hvor man i dag henter kaffen il frokosten, er for eksempel fra 1894. og det store framskapet innerst i rommet er også omtrent fra samme periode.

Dalen hotell er en av Telemarks best besøkte severdigheter, og man trenger ikke overnatte på hotellet for å ta en titt. Hotellet er kanskje det eneste i Norge som har sett seg nødt til å ta inngangspenger på grunn av slitasjen alle de skuelystne fører med seg. Det koster 25 kroner å komme inn, men da er servering av en kopp kaffe i en av chesterfieldstolene i peisestuen inkludert.

På veggene i pesiestuen, ved siden av den enorme peisen, kan man se fotografier og signaturene til mange av de prominente gjestene som har overnattet på hotellet. Og i taket henger et av Norges største glassmalerier, antakelig kjøpt av firmaet Heinersdorff i Berlin. Og hvis man rusler gjennom de småskjeve og trange korridorene i annen etasje, litt dunket opplyst i høstkvelden, er det slett ikke vanskelig å forestille seg at noen kunne velge å tilbringe evigheten nettopp her. (ANB)