På konferansen «Passivhus 2011 – Myter og fakta» vil det siste fra forskning og prosjekterfaringer bli presentert.
Flere internasjonale studier viser nå at energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket.Det er derfor bred politisk og faglig enighet om at dette området må prioriteres.
Energieffektivisering bidrar til å erstatte forurensende energikilder og reduserer behovet for ny kraftproduksjon. Den mest miljøvennlige energien er den man slipper å produsere.
Kunnskapsbehov
Passivhusene ble utviklet tidlig på 1990-tallet og har fått stor utbredelse spesielt i Tyskland og Østerrike. Formålet med passivhusene er å reduseres energibehovet.
Hovedgrepene er såkalte passive tiltak med lang levetid (derav navnet). Aktuelle passive tiltak kan være:
- Ekstra god varmeisolering
- Lave luftlekkasjer
- Høyisolerte vinduer og dører
- Reduksjon av såkalte kuldebroer
Norske forhold
– Selv om passivhuskonseptet er utprøvd og dokumentert i andre land, betyr ikke det at byggenæringen ukritisk kan overføre disse resultatene og løsningene til norske forhold, sier seniorforsker Tor Helge Dokka ved SINTEF Byggforsk.
– Klimaet i Norge er både annerledes og ekstremt variert. I tillegg er byggetradisjoner, tilgjengelige byggematerialer og systemløsninger annerledes. Det kreves derfor tilpasning og utvikling av konseptet før det kan bli vanlig standard i Norge, .
Framtidens boliger
Enova, som er en av arrangørene av konferansen, har de siste årene gitt støtte til boligeiere som ønsker bevisste å ta energivalg. Nå omfatter tilskuddsordningen også passivhus.
– Å redusere energiforbruket i egen bolig, er det viktigste klimatiltaket privatpersoner kan gjøre, fastslår sier Enova-direktør Nils Kristian Nakstad.
– Et passivhus trenger bare en firedel av energien til et vanligti år gammelt hus, og vi synes det er spennende å bidra til utviklingen av framtidens boliger,
Myter eller fakta?
Passivhusdebatten i Norden er imidlertid preget av et stort behov for forskningsbasert kunnskap, og konferansen som finner sted ii Oslo i juni, har som mål å skille myter fra fakta, blant annet dette:
> Økt fuktrisiko eller godt inneklima og økt komfort?
> Kun for entusiaster eller robust og brukervennlig?
> Smalsporet energisparing eller et bidrag i klimakampen?
> Dyr skreddersøm eller egnet for masseproduksjon?
> Teknologisk tvangstrøye eller nye arkitektoniske muligheter? (ANB)
Les mer om: artikkelemnene