(Siste)

– Badet er det verste stedet du kan montere downlights. Det er nærmest å be om sopp, mugg og råteproblemer. Noen har downlights i dusjen, det er galskap, sier Karl H. Grimnes som jobber med såkalt termografering av bygg.

Termografering

Termografering er en metode for å avlese temperatur på en overflate. Dette gjøres med et såkalt IR-kamera, eller termokamera som er sensitivt for infrarød stråling.

– Når vi termograferer eldre boliger, finner vi ut hvor huset er dårlig isolert. Vi ser hvor huset er utett og lekker varme. Jeg har vært i hundrevis av boliger som har downlights. Jeg tror jeg har opplevd to eller tre hus hvor downlights har vært riktig montert, resten står der som rene varmesluk, sier Grimnes.

TV 2s Vår Staude er blant dem som har downlights på badet. Da hun fikk utført termografering av huset sitt, viste at temperaturen på baderomsveggen 17 grader, mens det rundt downlightsene bare var 3.3 grader.

Skråtak

– Jeg forstår at huseiere synes det er fint med downlights, men det er sjelden man klarer å gjøre konstruksjonene tette, selv om det brukes innkassinger. Snekkere ønsker å lage en tett og velisolert konstruksjon, slik at energien beholdes lengst mulig. Elektrikere ønsker en utett konstruksjon med mye luft rundt downlights, og ingen isolering for at downlightsene ikke skal bli for varme. Dette er rett og slett to profesjoner som ikke går sammen, sier Karl H. Grimnes i Termografi og Måleteknikk.

– Downlights kan monteres i mange varianter. Noe av det verste er å montere dem i skråtak. Da må du nødvendigvis fjerne noe av isolasjonen. Dermed er det fritt fram for fukt og råteproblemer. Enda verre blir det når huseiere monterer downlights i selve dusjen, det aller mest fuktige stedet i huset, sier Karl H. Grimnes.

Dampsperre

Sivilingeniør Trond Bøhlerengen i SINTEF Byggforsk er enig i at downlights kan være roten til mye vondt.

– De bygges vanligvis inn i den isolerte takkonstruksjonen på en slik måte at dampsperresjiktet i praksis blir perforert, sier han.

– De fleste taklysene som har vært benyttet i Norge, er av en slik type at det vanskelig lar seg gjøre å få til god tetting der taklyset går gjennom takets dampsperresjikt. Det betyr risiko for luftlekkasjer innenfra og opp i taket. Dermed vil varm inneluft bli kjølt ned og avgi kondensvann ute i den isolerte takkonstruksjonen om vinteren, samt deler av sen høst og tidlig vår.

Stort varmetap

Vår Staude bor i en to etasjers villa på Røa i Oslo. Huset er bygget i 1937, men modernisert opp gjennom årene.

– Vi har det godt og varmt, men skal ikke underslå at vi ofte opplever høye strømregninger, sier den profilerte TV 2-programlederen.

Derfor fikk hun foretatt en termografering av boligen, og selv om varmetapet ved downlightsen var stort, var det ikke det som førte til høye strømregninger om vinteren. Årsaken lå i andre etasje:

– Luken opp til loftet var utett, det medførte at mesteparten av varmen fra første og annen etasje, forsvant opp på loftet. Det er det som kalles å fyre for kråkene, fastslår Karl H. Grimnes. (ANB)