Hvorfor får noen trær og busker gule blad om høsten, mens andre blir røde i bladverket? Hvorfor er høstfargene mer intense og har flere sjatteringer på fjellet enn i lavlandet?
Klorofyll
Klorofyllet i grønne blader (bladgrønt) absorberer og lagrer rødt og blått sollys. Så lenge det er klorofyll i bladene, ser vi derfor ikke disse fargene, og bladene reflekterer grønt gjennom sommeren.
Men plantenes overlevelsesstrategi for vinteren og kraften til å skyte neste vår, ligger i å transportere energi til lagringsorganene. Det starter med at plantene lager et korklag mellom greinene og bladstilkene, slik at saftstrømmen blir redusert.
Klorofyll må produseres kontinuerlig og er avhengig av saftstrømmens tilførsel av næring og vann. Når saftstrømmen reduseres, brytes klorofyllet ned, og de andre fargene blir synlige.
Karot
Eksempel på andre fargepigmenter i planteverden er karoten (fra latin carota, gulrot), som finnes mye i gulrøtter. Karoten brytes ikke så raskt ned som klorofyll, og på trærne blir karoten værende igjen i bladene noe lenger utover høsten. Dette gir det nydelige gylne høstløvet hos bjørk.
Enda et fargepigment er antocyanin (fra gresk anthos, blomst og kyáneos, purpur), som reflekterer farger fra rødt til purpur avhengig av surhetsgraden i plantecellene. Er plantesaften sur, blir bladfargen sterkt rød, mens mindre sur plantesaft gir et mer purpurfarget inntrykk.
Antocyaninfarger i blomster tiltrekker insekter til pollinering, og hos frukt og bær virker det fargerike skinnet tiltrekkende på dyr som spiser frukten og sprer frøene.
Fargeforandringene på trærnes blader om høsten skyldes endringer i bladpigmentene.
Lange netter
Det som setter i gang denne prosessen i plantene, er kombinasjonen av fallende temperatur og lange netter utover høsten.
Sommerstid kan man likevel se høstfargete trær når klorofyllet har forlatt arenaen. Det kan skyldes tørke eller angrep av skadegjørere som sopp og insekter. Å forberede energilagring er altså uansett en stressreaksjon.
Intensiteten i fargene varierer med været. Lav temperatur, men over frysepunktet, og sterkt sollys bryter ned klorofyll, men stimulerer antocyanproduksjonen. Tørt vær med økende sukkerinnhold i plantesaften øker også innholdet antocyaniner. Derfor vil de sterkeste og mest intense fargene oppstå når det er tørre og solrike dager med kalde, tørre netter.
Unntakene
Or – verken svartor eller gråor – får høstfarger på bladene. De felles mens de ennå er grønne. Årsaken er at røttene til disse kan fiksere nitrogen, akkurat som belgplantene, og skaffe seg næring derfra. Det betyr at de ikke behøver å trekke næring fra bladene om høsten.
Bøk og agnbøk får heller ingen flotte høstfarger, men bladverket visner og blir brunt. Bladene faller ikke av, men blir ofte hengende langt utover vinteren. Ofte er faktisk ikke tidspunktet for bladfelling og løvsprett så langt fra hverandre.
Lerk regnes som et bartre, men feller nålene om høsten. Denne arten får således også en fin gul farge på «høstnålene». (ANB)
Les mer om: artikkelemnene