(Siste)

[Bergensavisen] Labradoren Nikita (2) hilser hoppende glad idet Siren Steimler åpner døra til den lille hytta på Kvamskogen utenfor Bergen.

– Dette speilet har faren min laget, og den hyllen og lampetten, forteller hun smilende og ivrig mens vi tar av oss yttertøyet i gangen.

God og gammel

Foreldrene til Siren fikk bygget hytta i 1955 til 1956. Familien tilbrakte mange sommere, helger og ferier her.

Den gangen var det et yrende liv i området her. Firmahyttene var fulle hele sommeren, og familier tilbrakte alle feriene og helgene på hyttene sine.

– På seteren like ovenfor her hadde de kyr. Hyttevenninnen min og jeg pleide å gå med spann og kjøpe melk av dem, minnes hun, og legger til:

– Den er mitt barndoms paradis. Hytta er arvesølvet mitt.

Selv om kyrne er borte, og det ikke er like mye folk på hyttene lenger, elsker Siren fortsatt å tilbringe tid på hytta.

– Jeg er her veldig mye, så ofte jeg kan, året rundt. Noen ganger drar jeg opp bare på en dagstur, forteller hun til Bergensavisen (BA).

For ni år siden bygget hun og mannen på den med et ekstra soverom, bad og gang. For tre år siden fikk de lagt inn vann.

Det er en enkel hytte, men for meg betyr den alt. Jeg ville heller mistet huset enn hytta, om jeg måtte velge, sier hun.

Enorm produksjon

Siren viser oss videre inn i stuen. Der står og henger bevis for farens imponerende håndlag overalt.

– Den klokken har han laget, men den var han ikke noe fornøyd med, sier hun og peker på en flott gulvklokke som er rikt dekorert med utskjæringer (bildet).

– Han har satt den sammen helt fra grunnen. Jeg har en enda finere klokke hjemme og mange flere møbler han har laget. Han hadde en enorm produksjon, røper hun og viser fram album med bilder av skap, stoler, lamper, speil og hyller.

Siren føler et stort ansvar for å ta vare på arven etter faren.

– Jeg ønsker at møblene og tingene han laget skal bli i familien. Men det er ikke så enkelt. De unge i dag liker jo en mer minimalistisk stil, konstaterer hun med et smil.

Ifølge Siren er det aldri kjedelig å være på hytta.

– Her finner jeg roen mer enn hjemme. Jeg går mye turer. Om det regner, leser jeg og filosoferer. Jeg får en veldig spesiell følelse hver gang jeg kommer inn hit. Det er som om jeg kommer til barndomshjemmet mitt, sier Siren Steimler smilende. (ANB)