(Siste)

Noen planter tar gjerne over hele hagen om de får lov til det.

En del av våre gode, gamle stauder er energiske spredere. Det kan både være positivt eller negativt. Noen, som har store hager, ønsker gjerne store bestander, mens de som vil ha orden i stauderabatten, bruker mye tid på å hindre at enkelte stauder brer seg for mye og fortrenger naboene.

Fagerfredløs er vel en av de mest brukte staudene i norske hager. Med sine gule spir lyser den opp i hagen. Men vær oppmerksom, snur du ryggen til, har den erobret store deler av bedet.

En frekkas

Honningknoppurt er en annen velkjent staude i landets hager. Med sine blå, flikete blomster, er den fin å ha i sommerbuketter. Den sprer seg både med underjordiske utløpere og frø. Det er derfor lurt å skjære den ned når den er avblomstret, før frøene er blitt modne.

Storkonvall (hybridkonvall) er en frekkas som brer seg ut over alle grenser, får den lov til det. De fleste som tror de har plantet storkonvall (Polygonatrum multuflorum), har hybridkonvall (Polygonatrum x hybridum). Det sikreste kjennetegnet er at hybriden ikke setter frukter. Hybridkonvall sprer seg med rotutløpere og kan danne store bestander.

Den frodige lilla prydsvineroten kan også spre seg aggressivt, får den lov til det. Den sender ut sine rotutløpere og kan på kort tid danne et stort teppe. Men holder en den i sjakk, er den en fin fargeklatt i et litt uformelt staudebed.

Villige krydderplanter

Mange som har plantet en krydderkrukke har opplevd at mynte, særlig peppermynte, har fortrengt de andre krydderplantene og etter kort tid vært enerådende konge på haugen. Det beste er derfor å plante peppermynte i en egen potte. Skal den vokse i et bed, må den stenges inne på en eller annen måte. Det samme gjelder for oregano. Den breier seg gjerne og fort, får den anledning til det.

For noen få år siden var det få som kjente til planten parkslirekne. Men i dag er den i ferd med å bli kjent som et alvorlig ugress og har havnet på Artsdatabankens svarteliste. Den har hule stilker, kan bli 2,5 meter og er uhyre vanskelig å bli kvitt. Den formerer seg med krypende røtter som kan gå flere meter ned i jorda og mange meter bort fra morplanten. Det beste er å ikke ta denne planten inn i hagen, da den er veldig vanskelig å bli kvitt.

Sprer seg med frø

Mens de fleste av de invaderende plantene gjør det med utløpere, er det en del planter som selvsår seg så grundig at det lurt å følge med. Til denne gruppen hører blant andre stormarikåpe, gul lerkespore, akeleie og fjellflokk. Det fine med frøplanter er at vi får mange flere planter - helt gratis. Men når vi har fått nok, lønner det seg å knipe av visne blomster før de får satt frø.

Hva kan vi gjøre for å hindre spredning?

* Plante i en bøtte uten bunn.

* Stikke rundt røttene med en skarp spade hver vår.

* Setter en stopper for rotutløperne med tjærepapp eller plast.

* Klippe av frøstenglene før frøene er blitt modne.

* Dra opp frøplanter mens disse ennå er små og ikke har fått festet seg ordentlig.

* Sjekk spredningsevnen før vi planter. (ANB)