(Siste)

Det viser ferske tall fra Husholdningsundersøkelsen, som Norstat har gjennomført for Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO).

I undersøkelsen svarer mer enn hver tredje boligkjøper under 40 år at de måtte ha økonomisk hjelp fra familien i forbindelse med boligkjøpet.

På tre år har denne gruppen vokst fra 15 prosent til 35 prosent. I fjor var andelen som fikk hjelp, på 29 prosent.

Undersøkelsen viser at problemene er størst i pressområder som i Oslo.

Her har rundt 60 prosent fått hjelp, mens tilsvarende tall for Nord-Norge bare er 21 prosent.

Undersøkelsen viser også at åtte av ti mener kravet om 15 prosent egenkapital for å få boliglån, skaper et klasseskille mellom dem som har og dem som ikke har foreldre som kan hjelpe til.

– Egenkapitalkravet gjør at mange ikke får mulighet til å kjøpe, selv om de har gode og sikre inntekter. Dette rammer særlig unge som ikke kan trekke veksler på foreldre med god økonomi, administrerende direktør Idar Kreutzer i FNO.

Han viser til at FNO påpekte dette allerede da boliglånsretningslinjene ble innført i mars 2010 og senere strammet inn i desember 2011.

– Myndighetene har valgt å skattefavorisere kjøp av bolig i forhold til leie. Derfor er det ulogisk og urettferdig å gjøre det vanskeligere å kjøpe bolig for de som har god betjeningsevne, men mangler egenkapital, sier FNO-direktøren.

Også kronebeløpene som de unge får i støtte fra familien, har økt de siste fire årene.

– Det reflekterer selvsagt det økte egenkapitalkravet. Familiene må rett og slett øke den økonomiske støtten fordi de unge ikke har mulighet for å spare nok på egen hånd, sier Kreutzer.

I undersøkelsen svarer også over halvparten av de spurte (53 prosent) at de ikke tror egenkapitalkravet bremser prisveksten i boligmarkedet.

FNO omfavner flertallets synspunkt:

– Etter vårt syn er låne- og boligprisveksten de siste årene etterspørselsdrevet, sier Kreutzer og viser til at ekspansiv finanspolitikk, stramt arbeidsmarked og gunstig boligbeskatning, også virker prisdrivende.

– Dette påpekte også Finanstilsynet i sin siste rapport. Vi savner derfor en grundig politisk diskusjon om dette temaet.

FNO-direktøren mener at tiltak for å begrense tilbud på kreditt, er feilslått når formålet er å begrense kredittveksten og temperaturen i boligmarkedet.

– Kredittrasjonering gir lekkasjer. I dette tilfelle typisk ved at foreldre stiller opp med ren egenkapital, lån eller sikkerhet. Dermed blir effekten reelt sett begrenset, konstaterer Kreutzer. (ANB)