(Siste)

– Gjeldsutviklingen er veldig problematisk. Mange snakker om at nordmenn er blitt så mye rikere og vil bo så fint, men det er gjelda som finansierer nordmenns boligkjøp, sier utreder Ebba Boye hos Manifest senter for samfunnsanalyse til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Massiv gjeld

I Manifest Analyses nye boligrapport, som ble presentert tirsdag, fremgår det at Norge har en av de høyeste gjeldsgradene av OECD-landene. I alt 34 stater er medlem i OECD.

Rapporten støtter seg på tall fra det internasjonale pengefondet IMF og nasjonalbudsjettet for 2013. Her går det fram at den private gjeldsgraden i Norge pr. 2011 er på drøyt 200 prosent. Det er for eksempel betydelig høyere enn i USA: «Selv om dette er tall det er vanskelig å sammenligne på tvers av land, er det verdt å merke seg at USA hadde en privat gjeldsbelastning på rundt 140 prosent da deres boligboble sprakk i 2008», heter det i Manifest Analyses boligrapport.

Lån på over tre ganger inntekt ble tidligere sett på som uansvarlig, men i dagens lånemarked har dette blitt mer normalt, viser rapporten:

– 14 prosent av de norske husholdningene hadde i 2011 gjeld som var større enn tre ganger inntekt før skatt

– Blant unge par i etableringsfasen har omtrent en av fire husholdninger gjeld som er tre ganger større enn samlet inntekt

Siden utgangen av 2008 har gjeldsveksten i husholdningene ligget rundt 7 prosent, målt i årlig rate.

Annen tilgang

Boye er ikke minst bekymret for ungdom som i dag prøver å ta seg inn på et stadig mer brennhett boligmarked. Skal flere få innpass, må tilgangen på gjeld endres, fastslår hun.

Utrederen viser til en generasjonskløft i dagens norske boligkjøpemarked.

– En eldre generasjon sitter på en stor boligmasse, mens en annen yngre generasjon enten får hjelp av foreldrene til å kjøpe bolig – i realiteten hjelp til å ta opp større gjeld – eller de må leie til skyhøye priser, sier Boye.

Strengere

Finanstilsynet har foreslått at bankene stiller mer kapital bak hvert boliglån. Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen sa tirsdag at bakgrunnen for innstrammingen er nettopp utviklingen i husholdningenes gjeld og voksende boligpriser. Konsekvensen av regelendringen kan bli dyrere boliglån i storbanker som DNB og Nordea. Finansminister Sigbjørn Johnsen understreket overfor Dagens Næringsliv onsdag at det også trengs flere andre tiltak om man skal dempe dagens boligmarked.

– Økt boligbygging, tilrettelegging av tomteområder, kommunal planlegging og samferdselspolitikk er viktig for boligmarkedet, sier han.(ANB)