– Men oppussing av hytta går ikke på bekostning av boligrehabilitering. Nordmenn har i all hovedsak råd til begge deler, sier Truls Vasvik, partner i Prognosesenteret.
– For den store massen har nok likevel boligen første prioritet. Oppussingen på hytta er også mer preget av nødvendighet enn det vedlikeholdet vi gjør i boligen.
- Les også: Kamp om sjøhyttene
Ifølge Prognosesenteret finnes det nå rundt 370.000 fritidsboliger her landet, mens cirka 900.000 nordmenn eier eller disponerer ei hytte.
Selv om hytteoppussingen først og fremst skjer av nødvendighet, bruker vi 7,8 milliarder kroner på å vedlikeholde, pusse opp og bygge på hyttene våre.
Hytta i innlandet
Omtrent 27 prosent av de norske fritidsboligene ligger i innlandet.
Fargesettingen av hytter i innlandet og i skogen preges i stor grad av naturen. Hyttene har naturfarger, og sklir inn i terrenget.
Hytter i innlandet er mer plaget av begroing og grønske enn sjø- og fjellhytter. De er mange ganger omgitt av store trær og busker som gir skygge, og som mister blader og barnåler.
Fasadefargen er med på å skjule begroing som kan skade fasaden. På kledningen fester det seg også pollen, skitt og smuss som kan gi grobunn for svertesopp og mugg.
Derfor er det viktig å vedlikeholdsvaske fasaden innimellom. Malingprodusentene anbefaler å vaske huset utvendig etter hver vinter. Etter vask kan huset faktisk bli så fint at det ikke trenger ommaling!
Hytta ved kysten
Omtrent 36 prosent av de norske fritidsboligene ligger ved kysten.
Den hvitmalte sørlandshytta er selve bildet på norske sjøhytter. Beis brukes sjelden på fasader ved kysten der slitasjen er hard fra saltvann og forurensing som kommer over sjøen. Det er imidlertid solens UV-stråling som står for den verste belastningen på fasadene.
Hvor lange vedlikeholdsintervallene bør være, kommer helt an på hyttas beliggenhet, konstruksjon, størrelsen på takutspringene og hvilken behandling som er valgt.
– Generelt kan nok sies at intervallene på sjøveggen er kortere enn andre vegger. En akrylmaling holder lenger enn en beis eller oljedekkbeis, men holdbarhetsgarantien som vi angir, gjelder den tekniske beskyttelsen. Glans og farge kan påvirkes før levetiden er ute, sier Per Lund Nielsen, teknisk sjef i Scanox.
Det innebærer at én eller to vegger på en fasade som er malt med et produkt med 12 års holdbarhet, trolig bør males før den tiden, grunnet falming og glansbortfall.
Hytta på fjellet
Omtrent 44 prosent av de norske fritidsboligene ligger på fjellet.
De norske byggetradisjonene er sterke, og fortsatt er de fleste fjellhytter laftede tømmerhytter, eller kledd med villmarkspanel. Innvendig har vi gjerne rikelig synlig treverk og paneler.
I fjellhyttene bruker vi lite maling til fordel for beisprodukter, også innvendig beises det gjerne. Beisede eller tjærebeisede fasader har et vedlikeholdsintervall på mellom tre og ti år.
På fjellet er forurensingen mindre enn i innlandet eller ved sjøen, samtidig som en større andel av hyttene er mørke i fargen, slik at skitt som fester seg ikke synes like godt som på lyse sjøhytter.
– Men man ser at snøen på fjellet blir skitten den også, og en vedlikeholdsvask av og til er bra, sier Per Lund Nielsen.
Alle vegger må ikke nødvendigvis behandles samtidig – det går fint an å ta én vegg ved behov, og la resten vente, når de ser fine ut.
– Det er viktig å etterse fasaden ofte og behandle veggene før det er gått for langt. Får en lyst, brunbeiset vegg stå for lenge, vil treverket tørke ut. Når den beises, trekker treverket mye og blir fort mørkere enn resten av fasaden. (ANB)
Les mer om: artikkelemnene