(Siste)

Pengegavene som mange ungdommer får til konfirmasjonen nå i mai, bør være starten på aktiv boligsparing.

Det er i alle fall rådet fra forbrukerøkonom Christine Warloe, som viser til at dagens konfirmanter om få år vil trenge en solid egenandel for å komme inn på boligmarkedet.

Konfirmasjonstiden fører til at bankkontoen til mange ungdommer får et solid påfyll.

Det er ikke uvanlig at en konfirmant håver inn 20-30.000 kroner. Den dyreste gaven er det som regel mor og far som står for. I snitt svarer norske husstander at gaven til egne barn beløper seg til rundt 10.000 kroner.

Besteforeldrepar, som den unge gjerne har to av, gir i snitt en gaver til 5.000 kroner. Bare fra disse to givergruppene blir det dermed 20.000 kroner.

I tillegg kommer tanter, onkler, annen slekt og venner. Til nieser og nevøer er det vanlig å gi en gave til om lag 1.000 kroner. Venner av familien sine barn ser ut til å få om lag 500 kroner.

– Det blir fort store summer når man teller opp pengene på konfirmantens gavebord, konstaterer Warloe, som er forbrukerøkonom i Nordea.

– Det som er bittert, er hvis pengene smuldrer bort. Dette er en pengesum som kan gjøre en forskjell, hvis man plasserer pengene trygt. Som forelder gjør man lurt i å snakke med barna om hva de skal brukes til.

For unge mennesker er det flust av områder det kan være fristende å bruker penger her og nå.

Det kan virke som et hav av tid fram til «man flytter hjemmefra». Men foreldre kan hjelpe barna med å gi noen framtidsperspektiver, mener Warloe.

– Fem til ti år fram i tid møter banken dagens konfirmanter igjen. Da er de på jakt etter sin første bolig, forteller forbrukerøkonomen.

– En av nøklene til å klare å spare nok egenkapital, er å starte tidlig nok. Kommer man i gang med boligsparingen fra konfirmasjonsalder, gir man seg selv bedre forutsetninger for å spare nok egenkapital til den dagen man ønsker å komme inn på boligmarkedet. (ANB)