(Siste)

Maxiversjonen av kryssfinér gjør det mulig, og forskere ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) arbeider med å få tre inn i bymiljøet.

Brannvern er noe annet i dag da Norges trehusbyer brant på 1600- og 1700-tallet, og det samme er teknologien som brukes for å bygge med tre.

– Det er mulig å bygge både tettere og høyere med tre enn det vi har gjort til nå. Vi må bare utvikle løsninger som utnytter treets tekniske og arkitektoniske muligheter. Da kan vi få bybebyggelse med et variert og lett uttrykk, sier Marius Nygaard til Forskning.no.

Han er professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og leder prosjektet «Økt bruk av tre i urbane strøk».

– Vi må få med kvaliteter fra den tette småhusbebyggelsen , men vi kan ikke bare kopiere former fra for eksempel Telthusbakken i Oslo. Større trebygg har en egen karakter som vil gi nye arkitektoniske uttrykk.

Nygaard og han kolleger fra forskningsinstitutter rundt om i Norge undersøker nå hvordan arkitekter, entreprenører og utbyggere kan øke bruken av tre i norske byer – steder der bygningene stort sett består av betong, stål og mur.

For tiden er flere høyhus av tre i ferd med å reise seg rundt om i landet:

To studentblokker i Ås, hver på åtte etasjer, bygges nesten utelukkende i tre.

Bergen er dessuten i ferd med å få det som blir verdens høyeste trehus: 14 etasjer i et materiale som er et naturlig karbonlager.

Teknologien som gjør det mulig kalles massivtre. Det er en slags enorm versjon av kryssfinér.

Alle treplanker har fibre som går i treets lengderetning. Om du limer sammen treblokker slik at fibrene krysser hverandre, kan du få lange og ekstremt solide trematerialer.

Foreløpig er det få norske bedrifter som lager massivtre. Det har med tilbud og etterspørsel å gjøre – du lager ikke et produkt før noen har lyst på det.

– Tre er ennå ikke så mye brukt i byområder fordi vi ikke har så mye erfaring med høye trebygg. Hva skjer om vi bytter ut en betongvegg med en trevegg – med fukt, temperatur, med bæreevne? Det trenger vi bedre dokumentasjon på, sier Nygaard til Forskning.no.

– Det er ofte entreprenører og eiendomsutviklere som velger materialer, og hvis de er usikre på tidsbruk og resultat, setter de opp prisene. Dermed brukes ikke tre så mye som det kunne blitt gjort.

Nygaard forteller at svenske og østerrikske produsenter allerede har gjort big business ut av massivtre. De leverer store kvanta til byggeprosjekter i egne land, og dessuten til for eksempel studentboligene på Ås.

Samtidig er norsk celluloseindustri i nedgang, og Norge gror igjen. Vi kan hente ut mer trevirke enn det vi gjør i dag.

Nygaard ser derfor ingen grunn til at norske bedrifter ikke skal kunne levere norske varer til slike prosjekter i framtiden. (ANB).

Her kan du lese mer om trehus i høyden