(Siste)

Det er klart etter at finansminister Siv Jensen (Frp) går inn for at egenkapitalkravet ved førstegangs-boliglån i en del tilfeller kan senkes fra 15 til 10 prosent.

Dermed følger hun ikke rådet fra Finanstilsynet som har kommet med sterke advarsler mot å senke kravet til egenkapital.

Mange fagøkonomer har også gått ut og advart mot tiltak som kan stimulere lånelysten. Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo er en av dem:

– Boligprisene er nå så høye at det er bra de ikke fortsetter å stige, men viser en svakere utvikling. Tiltak for å stimulere etterspørselen nå, kan føre til høyere priser og så større prisnedgang på et senere tidspunkt. Så dette gir ingen grunn til å stimulere etterspørselen i boligmarkedet, sier han til NTB.

– Fleksibilitet

I et brev til Finanstilsynet skriver Finansdepartementet imidlertid det er viktig at bankene har fleksibilitet til å gi lån ut fra «fornuftige individuelle vurderinger av lånesøkernes gjeldsbetjeningsevne».

Finansminister Siv Jensen understreker likevel at det ikke er noen automatikk i dette:

– Det er ingen menneskerett å få boliglån. Men vi har sett at fleksibiliteten hos bankene har vært praktisert ulikt. Vi presiserer derfor at den gjelder alle, sier hun til NTB.

I utgangspunktet er egenkapitalkravet for å få boliglån 15 prosent.

– Bankene må vurdere hver enkelt låntakers evne til å betjene sitt lån. Det er dette det handler om. Jeg frykter ikke at gjeldsveksten i Norge skal øke selv om vi gjør det litt enklere for førstegang boligkjøpere, sier finansministeren.

– Blant annet må bankene kunne legge vekt på lånesøkernes fremtidige evne til å betjene lånet. Vi gjør det også klart at det kan være forsvarlig å gi boliglån til låntakere med en egenkapital ned mot 10 prosent dersom låntakeren har tilfredsstillende betjeningsevne, har vist at de kan spare og beskytter seg mot renteøkning gjennom å binde renten.

De borgerlige partiene gikk til valg på å senke kravet til egenkapital for boligkjøpere fra 15 til 10 prosent, og en samlet boligbransje ropte om løftebrudd da det ikke skjedde etter valget.

I stedet ba Finansdepartementet Finanstilsynet om å vurdere om bankene praktiserer kravet fleksibelt. Det gjør bankene, konkluderte tilsynet og advarte samtidig regjeringen på det sterkeste mot å senke kravet til egenkapital.

– Det kan snarere bli aktuelt å skjerpe kravet, fordi husholdningens gjeldsvekst overgår lønnsveksten, påpekte tilsynet.

Professor Holden er en av fagøkonomene som støtter Finanstilsynets standpunkt om at egenkapitalkravet bør være på 15 prosent.

– Det er viktig å ha tilstrekkelige krav til egenkapital for boligkjøpere slik at de kan tåle lavere boligpriser og økte renter. Men samtidig må ikke kravene være så strenge at de holder trygge låntakere utenfor boligmarkedet, sier han til NTB.

– Det er fortsatt behov for å se på tilbudssiden i boligmarkedet, for å se om både offentlige myndigheter og boligbyggerne kan gjøre sine saker bedre og/eller billigere.

På tross av Finanstilsynets skepsis og mange fagøkonomers råd, har sterke krefter i Frp og regjeringens støtteparti Venstre ivret for å få fjernet egenkapitalkravet på 15 prosent.

Nå får de altså delvis støtte fra finansministeren.

Direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet er blant dem som hilser Finansdepartementets utspill velkommen.

– Dette er positive og forbrukervennlige signaler. Økt fleksibilitet hos bankene, balansert med økt ansvarlighet som gjør at bankene må vurdere den enkeltes evne til å betjene egen gjeld, er noe vi absolutt hilser velkommen, sier Flesland til NTB.

Finans Norges administrerende direktør Idar Kreutzer er også fornøyd og sier at finansministerens avklaring om egenkapitalkravet er klok og riktig.

– Departementet har funnet balansen mellom fleksibilitet og ansvarlighet på en god måte, sier Kreutzer til NTB.

Eiendomsmeglerne slutter seg til hyllesten:

– Det var i ferd med å bli et klasseskille i boligmarkedet, sier administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendomsmeglerforetakenes Forening til NTB.

– For eksempel ville et ungt, nyutdannet par med sikre inntekter, ikke være kvalifisert til å få boliglån om de ikke fikk hjelp av rike foreldre. De ville blitt sittende i et kostbart leiemarked, noe som er uheldig på sikt. Derfor har vi engasjert oss i egenkapitalkravet i lang tid.

Administrerende direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbund er derimot skuffet fordi finansminister Siv Jensen – etter hans mening – ikke går langt nok.

– Jeg vil si det er et skritt i riktig retning. Men sammenlignet med de løftene som samtlige fire ikke-sosialistiske partier ga før valget, er det ikke nok, sier han til NTB.

– Alle fire gikk da atskillig lenger. Jeg hadde derfor forventet at finansministeren gikk ned til 10 prosent som en hovedregel og uten ytterligere forbehold.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank mener imidlertid at samtlige farer med tøys.

– Det er bare tull det Finansdepartementet kommer med her.– Dette er en kosmetisk endring for å dekke over et tåpelig utspill fra valgkampen, sier han og viser til at hver tredje unge boliglånstaker har fått lån med under 15 prosent egenkapital.

Aps finanspolitiske talsmann Jonas Gahr Støre er noe mer diplomatisk, men mener også at det ikke blir enklere for førstegangskjøpere å få boliglån.

Derfor roser han finansminister Siv Jensen for brevet som departementet har sendt Finanstilsynet, der det framgår at et krav om egenkapital ned mot 10 prosent kan være tilstrekkelig for å gi lån til godt rustede førstegangs boligkjøpere.

– Jensen tar rådene fra Finanstilsynet til etterretning, hun bekrefter gjeldende praksis og hun avvikler Fremskrittspartiets løfte om å fjerne 15-prosentkravet. Det er klokt av finansministeren, sier Støre til NTB. (ANB)