Fylkesvei 33 i Feiring kan smykke seg med en tvilsom ære: Den er kåret til Norges dårligste fylkesvei i 2025.
Over 1500 nominasjoner kom inn – fordelt på rundt 250 ulike fylkesveier.
En fagjury plukket ut de ti verste – og nesten 9000 personer stemte fram sin favoritt.
– Et symbol på forfallet
I dag markerer Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) «seieren» med snorklipping, fanfare og kake utenfor Coop Prix Feiring – midt på den beryktede veien.
– Fv. 33 er et symbol på forfallet i det norske fylkesveinettet. Den er smal, rasutsatt og tidvis stengt, men likevel en viktig alternativ rute til E6, sier Torill Eidsheim, leder for samfunnskontakt og mobilitet i OFV, i en pressemelding.
Fylkesvei 33 går langs Mjøsa mellom Minnesund og Bjørgo, og krysser fylkesgrensen fra Akershus og over til Innlandet. Veien her er smal, bratt og rasutsatt, og den brukes både som skolevei og som omkjøringsrute når E6 stenges.
Stortingspolitikeren vil gi bort fylkesvei 33: – Det må skje noe
Eidsheim mener avstemningen er et kraftig signal om hvor alvorlig situasjonen er på norske fylkesveier.
– Folk har fått nok
– Folk som bruker disse veiene har fått nok. Fylkesvei 33 illustrerer problemet. Veinettet forfaller mens regningen vokser, sier Torill Eidsheim.
Hun opplyser at OFV får meldinger fra trafikanter som forteller om hull, steinras og partier der det knapt er plass til å møtes. Når tungtrafikk og busser skal passere, må de ofte rygge eller vente i grøfta.
– Dette er hverdagen for folk som skal til jobb, skole eller sykehus. Veien er helt avgjørende for lokalsamfunnet, men standarden er langt unna det folk og næringsliv trenger, sier Eidsheim.
Hun understreker at Fylkesvei 33 bare er toppen av isfjellet.
Fylkesveiene forfaller
– Engasjementet har vært enormt. Vi kunne hatt 100 finalister. Dette er et tydelig signal fra folk som kjører på disse veiene hver dag. De ser konsekvensene av gradvis økende forfall og et system som ikke virker, sier hun.
Bakgrunnen for kåringen er en rapport fra Vista Analyse på bestilling av OFV som viser at fylkesveiene forfaller – ikke bare fordi det mangler penger, men fordi systemet er rigget feil.
Oljegrusmareritt på fylkesveier – bileiere raser mot «spareløsning» etter lakkskader
Ifølge OFV bruker fylkene stadig mer av budsjettene sine på vei – i noen fylker opp mot 18 prosent mer enn i 2018 – uten at pengene strekker til. Samtidig har investeringene blitt mer avhengige av «særtilskudd» og politiske engangsløsninger.
Det gjør at fylker som lar veiene forfalle, får mer penger, mens de som prioriterer jevnlig vedlikehold, risikerer å få mindre.
Forventer handling i statsbudsjettet
– Det gir lite forutsigbarhet og gjør det vanskelig å planlegge langsiktig. Mange fylker har ikke nok penger til vedlikehold og investering i nye veier der det trengs, sier Eidsheim.
Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg som i 2022 gikk gjennom inntektssystemet for kommuner og fylker, advarte mot denne effekten og foreslo en ny modell – uten at det er blitt fulgt opp, ifølge OFV.
Med statsbudsjettet for 2026 som legges fram 15. oktober, håper OFV at regjeringen og Stortinget vil ta grep. De foreslår tre konkrete tiltak for å snu utviklingen, i tråd med ekspertutvalgets råd:
Store forskjeller i behov
• En ny inntektsmodell som fordeler midler etter faste og rettferdige kriterier, ikke etter hvor stort etterslep man har latt bygge seg opp.
• En styrket rentekompensasjonsordning som gir fylkene rom for oppgraderinger uten å måtte kutte i andre tjenester.
• Større og målrettede øremerkede midler til ras- og skredsikring, fordi behovene varierer sterkt mellom fylkene.
Budsjettlekkasje avslører omfattende utbygging i Skreifjella
Stort etterslep
Fylkesveiene utgjør nesten halvparten av veinettet i Norge, men fire av ti har dårlig standard, ifølge OFVs rapport. Mange mangler fast dekke, og flere strekninger er så smale og slitte at det går ut over både framkommelighet og sikkerhet.
Statens vegvesen anslår vedlikeholdsetterslepet til nær 100 milliarder kroner. Likevel har regjeringen kun satt av en halv milliard i øremerkede midler i inneværende statsbudsjett. Fylkeskommunene får også tildelt frie midler, men disse skal dekke hele ansvarsområdet.
– Fylkene står i en umulig skvis. Pengene strekker ikke til, og systemet gjør oppgaven verre. Men den utfordrende situasjonen kan løses hvis finansieringen endres på en klok måte. Det handler ikke bare om mer penger til å tette hull i asfalten, men om at vi som samfunn tar tak i de store, underliggende problemene, mener Eidsheim.
Kommentarer til denne saken