(Oppland Arbeiderblad)

500 kroner? 1300? 2000? 25.000?

Du er ikke alene om å være i villfare. Mange lurer på hva man skal gi til brudeparet, jubilanten - eller konfirmanten. Og nå står en bråte med konfirmasjonen for tur i Vestoppland.

Er du forelder, besteforelder, fadder, tante eller onkel, kusine eller fetter - eller en familievenn? Ja, da er den «veiledende prisen» forskjellig.

Men du behøver ikke lete lenger. OA har fått tilgang til en undersøkelse gjennomført av Sentio, på vegne av SpareBank 1 Østlandet. Den viser at det er et stort sprik i hva man gir, spesielt basert på sin egen relasjon til konfirmanten. Og din privatøkonomiske situasjon spiller naturligvis også inn.

Dessuten må du ikke gi penger, selv om undersøkelsen viser at det er nettopp penger 90 prosent gir i gave.

Gir nesten 10.000,-

Resultatet fra undersøkelsen viser at foreldre og besteforeldre må regne med å få høyere forventninger til sin gave.

– Jo tettere relasjon du har til konfirmanten, desto mer er det vanlig å gi. Samtidig syns jeg vi skal huske på at folk har forskjellig økonomi, og det må være rom for å gi det man har mulighet til, sier privatøkonom Elisabeth Landsverk i SpareBank 1 Østlandet om undersøkelsen.

I snitt gir foreldre sine egne barn 9150 kroner, som en økonomisk start på «voksenlivet». Besteforeldre gir ifølge undersøkelsen 6550 kroner.

Merk at i 2022, da Skagen Fondene foretok samme spørreundersøkelse, var de samme tallene 7500 kroner (foreldre) og 4675 kroner (besteforeldre). Sannheten for 2025 vil nok heller ligge et sted mellom.

Det er ikke absolutt å forvente at du som nabo gir en gave, men heller ikke uvanlig. Er du ikke invitert til festen er det dog ikke noe sosialt press om å gi store beløp.

Knapp tusenlapp

Fra foreldre og besteforeldre er det heldigvis et ganske langt sprang ned til resten av gjestene.

Fadderne gir gjennomsnittlig mer enn både onkler, tanter, søskenbarn og familievenner.

Sentio-undersøkelsen for i år oppgir 1800 kroner (1450,- i 2022) for fadderne, mens tanter og onkler gir 1350 kroner (1300,-).

Et voksent søskenbarn slipper unna med 1050 kroner (625,- i 2022) og nære venner av familien 1150 kroner (475,-). 2022-undersøkelsen viser dessuten at naboer i snitt gav 425 kroner.

– Det er snakk om høye beløp. Spesielt kategorien venn av familien er høyere enn forventet, men det er viktig å huske at vi ar spurt de som faktisk har en så nær relasjon til familien at de har deltatt i konfirmasjonen, sier Elisabeth Landsverk.

– Hva med andre bekjente som ikke er bedt i konfirmasjonen, hvor mye er det vanlig at de gir?

– Det vanligste er nok å gi et langt lavere beløp. Her vil jeg tro at det for de fleste er snakk om å gi et par hundrelapper.

Guttene får «mer»

Undersøkelsen viser at guttene (30.868,-) sitter igjen med mer penger enn jentene (25.954). Det vises til at kan være fordi flere jenter får bunad til konfirmasjonen sin.

– Det finnes dessuten gaver som kan ha høy verdi for konfirmanten uten at du må ut med store summer. Smykker som går i arv, en skreddersydd opplevelse eller et fotoalbum fra oppveksten med fine ord i kan være alternativer. Noen velger også å gi medlemskap i boligbyggerlag, som GOBB, sier Landsverk.

Privatøkonomens har troen på at ungdommer flest har lyst til å gjøre gode valg med pengene de får.

– Jeg tenker det kan være lurt av foreldrene å avklare med konfirmantene at de kan bruke en liten sum på noe de har lyst til, men at de bør sette av resten til langsiktig sparing, sier hun.

For langsiktig sparing på 10 år eller mer bør tenåringene vurdere aksjefond, mener Landsverk. Samtidig minner hun om at det innebærer risiko og er en helt annen type sparing enn å sette pengene på en sparekonto.

– Ta gjerne en tur til en rådgiver i banken sammen med konfirmanten for å lære om de forskjellige mulighetene. Sett deg inn i om pengene bør plasseres i barnets eller foreldrenes navn, oppfordrer Landsverk.

PS: Undersøkelsen ble gjennomført blant et utvalg på 1000 personer i Norge, i alderen 18 år og eldre. Datainnsamlingen ble gjennomført i april/mai 2025.