(Nettavisen) En rekke matleverandører varsler prisøkninger ut mot dagligvarekjedene. Det betyr dyrere mat i butikken.
Matleverandørene har mulighet til å øke prisene på varene de selger til dagligvarebutikken to ganger i året, februar og juli.
Prisene i matbutikken har økt med 11 prosent på ett år. I juli økte prisene med nesten 7 prosent på én måned. SSB har aldri sett lignende prisøkninger. Dyrtiden for norske dagligvarekunder er ekstraordinær.
Rådene til forbrukerne er derfor krystallklare.
– Nå bør du storhandle det du kan. Det som holder seg i skapet eller fryseren er det bare til å fylle opp med, i stedet for gjette seg til hvilke varer som vil bli dyrere. Alt vil øke i pris, sier Rune Nikolaisen, som står bak nettstedet gjerrigknark.com.
Nikolaisen understreker at det er mulig å fryse ned nesten hva som helst. Til og med smør, sier han.
Men etter at Nettavisen har snakket med en rekke aktører i bransjen, er det noen varer som peker seg ut som særlig utsatte for prishopp, og dermed hamstring den neste uken.
Det er ventet solid prisøkninger på korn, mel, sjømat, syltetøy, juice, toalett- og tørkepapir og bleier fra 1. februar, fortalte Thor Erik Aag, kommersiell direktør i Oda, lavpriskjeden på nett, til Nettavisen nylig.
Forbrukerne kan vente seg et solid prishopp på kjøtt og pålegg også. Nordfjord kjøtt uttalte at det vil komme opp mot 20 prosent prisøkninger på kjøttvarene de selger til Rema 1000.
Bjørn-Ole Juul-Hansen, administrerende direktør i Kjøttleverandørenes forening (KLF) forklarte at strømkostnadene i kjøttbransjen hadde gått fra noen tiendedeler av omsetningen til tre-fire prosent.
Etter alt å dømme vil både pålegg, pølser og kjøtt bli vesentlig dyrere ved månedsskiftet.
– Kan være for sent neste uke
Orkla, Norges største merkevareprodusent, med merker som for eksempel Grandiosa, Toro, Nora, Stabburet og Idun, har også varslet betydelig prisøkninger.
Har du en stor fryser, kan du for eksempel kjøpe inn litt ekstra frossenpizza. I fjor økte butikkene den populære pizzaen med 40 prosent.
Administrerende direktør i Aass Bryggeri, Christian Aass og Kristine Aasheim, som er administrerende direktør i Kavli, varsler også økte priser til butikkene. Dermed vil både øl og ost bli dyrere.
– Folk bør våkne litt denne uken, det er nå tidsvinduet for forbrukerne er her. Neste uke kan det være for sent, mener Gjerrigknark-Nikolaisen.
Det heller ikke sikkert at prisene stiger akkurat 1. februar
– Dagligvarekjedene kommer nok til å snike dette litt inn, derfor er det smart å kjøpe inn stort denne uken, sier Nikolaisen.
1200 kroner spart
Øystein Foros, professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole, sier til Nettavisen at det er veldig vanskelig å konkretisere hvor store økningene faktisk blir, men antyder rundt 10 prosent.
En typisk barnefamilie bruker ifølge SIFO rundt 12.000-13.000 kroner i måneden på mat, noe avhengig av barnas alder.
10 prosent økning tilsvarer derfor økte månedlige utgifter på 1200-1300 kroner. Det er mye å spare ved å kunne hamstre nå i slutten av januar for noen uker.
– Dette er jo ingen eksakt vitenskap, men forbrukerøkonomene snakker ofte om å handle inn for en uke av gangen. Men la oss gjøre det enkelt og si du kan spare 10 prosent på månedsforbruket. For en typisk barnefamilie betyr det 1200 kroner i besparelser ved å gjøre et relativt enkelt grep, sier Foros.
Han peker på at dagligvarekjedene som regel benytter anledningen til å sette opp prisene i februar og juli.
Prisøkningene skjer også i år hvor innkjøpsprisene til kjedene har vært små, forklarer han.
– Nå har innkjøpsprisene steget mye, og da er det stor sannsynlighet for en minst like stor prisøkning i butikkene som i juli. To motstridende effekter påvirker sluttprisen til forbrukerne:
– Det ene er at forbrukerne er blitt litt blinde og tenker at «det er bare sånn det er». Den motsatte effekten er at de aller fleste av oss er blitt mye mer prisbevisste, sier han.
Han kan ikke huske at matvareprisene har fått så mye oppmerksomhet i mediene noen gang. Den enorme oppmerksomheten trekker i motsatt retning, mener Foros.
Norsk prismodell
– Kan den store oppmerksomheten gi marginskvis for selskapene, at de ikke tør å sette opp prisene så mye?
– Jeg tror kjedene er veldig usikre på grunn av oppmerksomheten. Vi kan ikke utelukke at starten av februar blir annerledes enn tidligere. Det er ikke sikkert at vi får et brått prishopp som vi vanligvis får, men at kjedene skuler litt mer på hverandre, sier han.
Det spesielle med de norske matvareprisene er at det er sentrale prisjusteringer to ganger i året. Foros synes det er en god grunn til å se nøyere på den norske modellen, som vi ikke finner i andre land. Et sentralt spørsmål er om modellen over tid gir høyere eller lavere matvarepriser her hjemme.
– Vi kan jo lese av matvareprisene i konsumprisindeksen og ser da med det blotte øyet disse hoppene i februar og juli. Det gjør vi ikke i Sverige, sier han.
– Det vi med stor grad av sikkerhet kan si, er at vår modell fører til dyrere mat i februar og juli, men billigere mat i desember, januar og juni, inn mot forhandlingene. I Sverige steg prisene mer utover våren i fjor, men så tok vi det igjen i prisvinduet i juli, slik at totaleffekten ble omtrent den samme, forklarer økonomiprofessoren.
Foros sier at i Norge kommer nå forsinkelseseffekten sammenliknet med det Sverige og andre land opplevde i høst.
– Nå skal vi justere oss, derfor går det mot en betydelig økning.
Dagligvarekjedene har flere ganger påpekt til Nettavisen at de ikke har tatt ut hele kostnadsøkningen fra leverandørene.