(Dagsavisen) Fram til år 2000 var 90 kilometer i timen høyeste tillatte hastighet på norske veier. Så ble øvre fartsgrense hevet til 100 kilometer i timen, før den igjen ble hevet til 110 kilometer i timen i 2014.
– Arbeidet med 120 kilometer i timen er godt i gang og vil sannsynligvis være avsluttet innen noen få uker, opplyser Marius Slinde, senioringeniør i Statens vegvesen, Vegdirektoratet.
Ønsket av statsråden
Dette arbeidet ble igangsatt på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, mens Ketil Solvik-Olsen (Frp) fortsatt var samferdselsminister. Flere ganger i ulike sammenhenger har han ivret for å heve øvre fartsgrense til 120 kilometer i timen.
Også nåværende samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener bilistene må få muligheter til å komme fortere fram. Tidligere denne måneden ble det kjent at han har bedt Vegdirektoratet vurdere «om enkelte vegstrekningar som er dimensjonert for det, bør få høgare fartsgrense enn dei har i dag».
- Les også: Vil ha sperre mot å kjøre uten bilbelte
Dagsavisen har spurt om Dale med det mener fartsgrenser også utover 110 kilometer i timen. I svaret fra Samferdselsdepartementet henvises det i stedet bare til arbeidet Vegdirektoratet nå har igangsatt om mulige 120-soner i Norge.
Departementet venter nå på innspillene fra Vegdirektoratet, opplyses det.
130 kilometer i timen?
Nye Veier AS, som ble opprettet av Solvik-Olsen for å få bygd flere veier raskere og billigere, er derimot helt tydelig på hva som er ønsket.
– Vi planlegger og bygger lange strekninger for at de skal tåle 120 kilometer i timen eller høyere. Dette gjør vi blant annet på ny E39 fra Kristiansand til Sandnes, opplyser kommunikasjonsdirektør Christian Altmann.
Han nevner 130 kilometer i timen i samme åndedrag som ordet «høyere».
Om det blir 110, 120 eller en annen fartsgrense mellom Kristiansand og Sandnes, er så langt uklart.
Saken fortsetter under bildet.
– Vi er ikke bedt om å vurdere konkrete veistrekninger, sier Marius Slinde i Vegdirektoratet, om oppdraget fra Samferdselsdepartementet.
– Likevel har det vært nødvendig å gjøre en overordnet kartlegging av omfanget av nye veier og eksisterende veier som kan være aktuelle for fartsgrense 120 kilometer i timen, for å kunne vurdere konsekvensene av en eventuell endring, tilføyer han.
– Samferdselsdepartementet har bedt oss om å utrede 120 kilometer i timen som fartsgrense, både på eksisterende og ny vei.
På de 18 veistrekningene fordelt på fire utbyggingsområder, som porteføljen til Nye Veier AS omfatter, legges det opp til høy fart over alt.
– Skal tåle over 110
– Vi bygger gjennomgående firefelts veier med 110 kilometer i timen. Det vil si i alle våre prosjekter, opplyser Altmann.
– I utgangspunktet skal vi ikke ha 90 kilometer i timen på våre veier. Vår holdning er at framtidsrettede veier skal tåle fart over 110 kilometer i timen. Det handler da om blant annet tilpasset bredde og kurvatur.
- Les også: Førerfeil årsak til flest dødsulykker
Altmann understreker at «å sette fartsgrenser er et politisk ansvar.»
– Vi bare planlegger og bygger slik at de kan heves, påpeker han.
At politikerne har det siste ordet i slike saker, har Vegdirektoratet tidligere fått erfare.
Da Høyre og Frp kom til makten i 2013, erklærte de at de ville øke fartsgrensene på de beste motorveistrekningene fra 100 til 110 kilometer i timen, og at nye motorveier skulle dimensjoneres for 130 kilometer i timen.
Vegdirektoratet var i utgangspunktet skeptisk, og varslet i Dagsavisen i februar 2014, at innføringen av 110 kilometer i timen, i første omgang var å betrakte som en prøveordning.
Negative konsekvenser
Ikke lenge etter utredet Vegdirektoratet konsekvensene av å øke fartsgrensen til ikke bare 110, men også 120 kilometer i timen, ifølge en artikkel Bergensavisen publiserte i desember 2015.
«De fleste av disse konsekvensene vil slå ut i negativ retning, med unntak av tidskostnadene som vil synke med økt kjørefart», heter det i oppsummeringen av denne utredningen.
Det pekes i den anledning på både flere og mer alvorlige ulykker, økte utslipp fra kjøretøy, økt forbruk av drivstoff og også høyere kostnader ved å bygge veier som tåler så høy fart.
Dagsavisen har spurt Vegdirektoratet hva slags erfaringer de har gjort seg når det gjelder 110-sonene.
– Vi har startet opp arbeidet med å evaluere effekten av 110 kilometer i timen, men dette arbeidet er ikke ferdigstilt, svarer Marius Slinde i Vegdirektoratet.
– Det er heldigvis generelt få ulykker på motorveinettet i Norge, og det tar derfor noen år før det har skjedd nok ulykker til at vi kan gjennomføre en analyse med statistisk signifikante resultater. (ANB)