(Siste)

Et offentlig utvalg, Holden III, skal se nærmere på hvordan lønnsdannelsen i Norge fungerer. Det ble klart tidligere i høst etter et oppvaskmøte om vårens kaotiske lønnsoppgjør mellom partene i arbeidslivet og statsminister Jens Stoltenberg (Ap). En av utvalgets viktigste oppgaver blir å definere den såkalte frontfagsmodellen, som avgjør det meste i norske lønnsoppgjør, på nytt.

Frontfagsmodellen innebærer at den konkurranseutsatte industrien forhandler først og legger rammene for hva andre grupper kan få senere i lønnsoppgjørene. Særlig i offentlig sektor er det debatt rundt modellen. De vil sammenlignes mer med funksjonærene i industrien, som gjerne får bedre lønnsoppgjør enn arbeiderne. Det utvidede frontfaget som er en pekepinn for offentlig sektors lønn, er en slags 50/50 vekting mellom funksjonærenes og arbeidernes lønnsvekst. Unios Arne Johannessen vil ha 90/10 vekting for dermed å holde bedre tritt med funksjonærene.

Gevinst for utdanning

– Alle legger til grunn frontfaget, men det må være et utvidet frontfag. Etter vår mening skjedde ikke det i vår. Hvis vi ser på sammensetningen av arbeidsstokken i privat og offentlig sektor, spesielt i staten, så er ti prosent av dem som jobber i staten sammenlignbare med arbeideren. 90 prosent kan sammenlignes med ledere og funksjonærsjiktet i privat sektor. Det handler om utdanning, og dette bør være kjernepunktet i en framtidig frontfagsmodell. 90/10 er en mer riktig vekting, sier Johannessen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Leder Arve Bakke i det mektige Fellesforbundet, som forhandler for frontfaget, er sterkt uenig.

– Det vil ikke være en frontfagsmodell. Lønnsdannelsen i de bedriftene som er konkurranseutsatt blir fastsatt av lønna som funksjonærene og arbeiderne får. I dag er det omtrent 50/50 vekting mellom disse gruppene som utgjør snittet i industrien, altså frontfaget. Å begynne med noen andre varianter vil si at konkurranseutsatt sektor ikke lenger skal sette rammen for hva samfunnet kan tåle av lønnsvekst, sier Bakke til ANB.

Sterkere samordning

– Du sier at du brenner for frontfaget, men når et utvalg nå skal se på forbedringer i det, hvilke vil du da peke på?

– Det som er viktig er at man får en sterkere samordning av den lokale lønnsdannelsen mellom de ulike gruppene. Det gjelder både økonomien og politikken i oppgjørene. Da kan man unngå at et sprik utvikler seg ved at det er separate forhandlinger for de ulike gruppene lokalt. Det vil være med på å sikre frontfagsmodellen.

– Hva er det som truer frontfagsmodellen i dag?

– Det er at den delen av det private næringslivet som virkelig går godt sier at de ikke vil være med på dette, og de kan også stikke av økonomisk sett. Det ser vi i andre land, slår Bakke fast.

– Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo skal lede Holden III-utvalget, som vil bli satt sammen på en lignende måte som Holden II-utvalget. For ti år siden så Holden II-utvalget på lønnsdannelsen i Norge i lys av innføringen av inflasjonsmål i pengepolitikken og handlingsregelen i finanspolitikken. Nå skal altså samme Holden gjøre jobben på nytt. (ANB)