– At regjeringen satser på å ha alle i arbeid, framfor skattelette, er utrolig viktig for LO, sier LO-leder Roar Flåthen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
– Det er noen som mener at regjeringen her måtte begeistre kjernetroppene i LO etter en del uenigheter den siste tiden, er du begeistret?
– Det er ingenting som begeistrer meg mer enn å si til medlemmene at vi skal ha den høyeste sysselsettingen og den laveste ledigheten nærmest i hele verden. Hvis ikke dette begeistrer folk, så skjønner jeg lite. Tror noen at Høyre og Frp kan skape mer begeistring for arbeidstakerne, kontrer Flåthen.
Han er fornøyd med det aller meste i budsjettet, men skulle gjerne sett at satsingen var enda sterkere i boligpolitikken og barnevernet. 100-lappen i økt fradrag på fagforeningskontingenten skulle han også sett med en høyere valør.
– Bruker ikke muligheten
– Regjeringen bruker ikke muligheten til å ta offensive grep, sier fungerende NHO-sjef Petter Haas Brubakk til ANB. Han mener budsjettet i for liten grad tar hensyn til at deler av næringslivet sliter med svake markeder, sterk krone og et høyt norsk kostnadsnivå. Brubakk ønsker seg skattelette for å øke investeringsnivået, ikke minst når det gjelder å ta ny teknologi i bruk.
– Den norske tosporsøkonomien gir full fart i oljesektoren, mens tradisjonelt næringsliv sliter i oljeskyggen. Eksportmarkedene for norske varer er i krise. Med investeringstørke i fastlandsøkonomien, trenger norske bedrifter insentiver til å investere og vokse, ikke at pengene går med til utgiftsvekst i offentlig sektor, mener Brubakk.
– Ha verktøyskassa klar
LO-leder Flåthen på sin side mener regjeringen tar virkemiddelapparatet i bruk, selv om han gjerne ser en skjerpet og klar verktøyskasse på norsk side dersom situasjonen forverres i Europa.
– CO2-kompensasjonen er kanskje det aller viktigste næringspolitiske tiltaket i budsjettet. Regjeringen innfrir overfor industrien, mener Flåthen.
At lønnsveksten ventes å ligge på fire prosent neste år, mener LO-lederen både arbeidstakerne og kapitalen bør være svært fornøyd med.
– Det betyr at det går godt her i landet, og at både arbeidstakerne og dem som eier bedriftene får avkastning, sier han.
Johannessen er positiv
Leder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund ser mange lyspunkter i budsjettet. Han framhever spesielt at det blir 350 nye politistillinger, fordelt mellom 70 til Oslo og 280 til resten av landet.
– Det vil merkes, og er et veldig positivt signal. Det skal fortsatt utdannes 720 nye politifolk i året, noe som var rekordhøyt i utgangspunktet, sier Johannessen, som også ser at PST får mer, samt at politiet får mer trening og penger til utvikling.
– Det er imidlertid en stor utfordring med IKT-situasjonen som ikke blir løst med det første. Dette budsjettet er ikke noen friskmelding av norsk politi, men det er et stort skritt i riktig retning, sier Johannessen til ANB.
- Les også: Vil forsterke samfunnssikkerheten
Frykter tollmurer
– Velfungerende konkurranse er avgjørende for innovasjon og produktivitetsvekst. I stedet velger regjeringen å foreskrive motsatt medisin: Høyere tollmurer og mer proteksjonisme. Norske forbrukere får dyrere mat og dårligere utvalg, og Norges konkurranseevne svekkes, sier Vibeke Madsen, administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Regjeringen går i statsbudsjettet inn for en omlegging til prosenttoll på kjøtt og ost, noe som er en stor seier for Senterpartiet.
– Virke er bekymret for den langsiktige effekten for bredden i næringslivet når regjeringen øker tollen på landbruksvarer. Økt toll vil svekke Norges handelspolitiske stilling både overfor EU og andre deler av verden, sier Madsen.
- Les også: – Egoisme satt i system
– Heltidsstudenten er død
Leder i Akademikerne, Knut Aarbakke, sier at den største skuffelsen i budsjettet handler om manglende satsing på studentene.
– De har vært underprioritert i så mange år. Det går ikke an å leve på 94.000 i året når husleien ligger på minst 6.000 kroner i måneden. Det blir knapt 20.000 til pensumlitteratur og alt annet. Heltidsstudenten er død, og lik rett til utdanning er ikke lenger reell, sier Aarbakke til ANB. Han er mer fornøyd med at det ligger an til realvekst på forskningsfeltet, og at prioriteringene der på blant annet klima, beredskap og Arktis er gode.
Studentene setter pris på støtten fra Aarbakke. Leder Øyvind Berdal i Norsk studentorganisasjon sier til ANB at de er lei av å vente på lovnader som ikke holdes. Studentene har ikke vært fattigere på 37 år, slår Berdal fast.
- Les også: Pensjonistene de store taperne
Savner IKT-satsing
Sykepleierforbundets leder Eli Gunhild By er skuffet over at det ikke satses mer på IKT i helsesektoren. Hun mener man burde kunne kaste ut faksmaskinene når det leses 2012 på kalenderen.
– Det er heller ikke nok satsing på forebygging og arbeid med kosthold, rus og psykiatri på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten, slår By fast.
- Les også: Satser på barnevern og fødselsperm
Unio-leder Anders Folkestad mener budsjettet er på det jevne, og at det er vanskelig å finne de helt store sakene som kan begeistre. Likevel mener han det er positivt at budsjettet understreker at det går bra her i landet, og at offentlig velferd er det som prioriteres.
– Jeg registrerer også at finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) beregner lønnsveksten til fire prosent. Da har de enten dårlige modeller, eller så beviser det at det var en politisk handling å skrive årets lønnsvekst ned til 3,75 prosent midt i meklingen, sier Folkestad til ANB. (ANB)
Les mer om: artikkelemnene