(Siste)

– Regjeringens arbeid for å få ned sykefraværet blant kvinner i det offentlige har sviktet. Vi må se på hele IA-avtalen på nytt. Dagens fraværsutvikling kan ikke fortsette, sier Laila Marie Reiertsen (Frp) i Stortingets arbeids- og sosialkomite til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

I en fersk interpellasjon til arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) etterspør Frp-politikeren hva regjeringen har gjort av tiltak for å få ned sykefraværet blant kvinner i kommunal sektor.

Reiertsen vil også vite hva statsråden vil gjøre framover for å nå målet om redusert sykefravær også her. Et svar fra Arbeidsdepartementet er ventet i løpet av mai måned. Politisk ledelse i departementet kunne mandag ikke besvare spørsmål rundt aktuelle tiltak, men i mars uttalte arbeidsministeren dette om de totale fraværstallene:

– Selv om fraværet har økt noe, er det likevel blant de laveste nivåene siden 2001. Men vi må jobbe for å få fraværet ned, sa Anniken Huitfeldt (Ap).

Tall fra Statistisk sentralbyrå for 4. kvartal 2012, viser at det totale sykefraværet nå er oppe i 6,65 prosent, en økning på 3,8 prosentpoeng fra kvartalet før. Målet om 5,6 prosents sykefravær er dermed fortsatt uoppnådd – 12 år etter at IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv) ble innført i 2001.

Fra 4. kvartal 2011 til samme kvartal i 2012 har sykefraværet økt i samtlige sektorer, og sterkest har økningen vært i det kommunale: 5,7 prosents vekst.

Sykefraværet blant kvinner – som gjerne jobber i det kommunale – har økt i alle de store aldersgruppene. Totalt fravær hos kvinner er nå 8,5 prosent, og tallet økende.

– Vi så en positiv utvikling i fjor, men så snart vi slipper oppmerksomheten stiger fraværet igjen. Vi må se på hva det er som skjer, og vi må tørre å snakke om sykefravær – som koster samfunnet enorme summer. Det offentlige må stille opp, men vi har sett en mangel på handlekraft fra regjeringen, påpeker Reiertsen.

En undersøkelse gjennomført av SINTEF i 2010, viste at bedriftslederne i gjennomsnitt regner en kostnad på 13.000 kroner for en ukes sykefravær.

Reiertsen mener man kan begynne med å se på den tiden som brukes på ulike typer samtaler mellom partene.

– Vi har sett et økende byråkrati, der man har gått fra å ha samtaler etter ti uker til at man skal ha dialogsamtaler med lege og Nav etter fire uker. Vi må se på om dette er veien å gå, og vi må evaluere dialogen mellom Nav, lege, arbeidsgiver og arbeidstaker, samt se på endringer i arbeidsmiljøloven. Og vi må vi lære av kommunene som har lykkes, sier Laila Marie Reiertsen. (ANB)