(Siste)

Studentene er blant vinnerne i årets statsbudsjett der studiestøtten utvides til elleve måneder. De som skal gi eller motta arv kan også glede seg mens ektepar som har hatt skatteklasse 2 taper penger.

Bortsett fra de tidligere kjente reduksjonene i arveavgift og formuesskatt, legger ikke regjeringen opp til skatteendringer som vil berøre de fleste av oss særlig mye neste år. Et unntak er likevel eiere av flere boliger, som risikerer skattesmell når de skal selge.

Boligskatt

Regjeringen vil gjøre det mindre lønnsomt å putte penger i bolig der man ikke selv bor. I dag er det slik at den som selger bolig må ha bodd der ett av de siste to år for å slippe skatt. Etter de nye reglene må boligeieren betale skatt av verdistigningen i forhold til hvor lenge han har bodd i boligen. Har han eid boligen i seks år og bare bodd der det siste året vil han nå måtte betale skatt av fem sjettedeler av gevinsten.

Ligningsverdien for bolig nummer to settes også opp fra 50 til 60 prosent av taksten. Dette får i første rekke virkning for dem som betaler formuesskatt. Det motvirkes delvis av at bunnfradraget i formuesskatten øker med 130.000 kroner til 1 million kroner. Ligningsverdien av fritidsbolig øker 10 prosent.

Familier taper

De som skal gi eller motta arv kan med fordel vente til neste år. Da øker det skattefrie beløpet fra 470.000 kroner til 1 million kroner fra hver av foreldrene.

Den påtroppende regjeringen har lovet å fjerne hele arveavgiften, men det et åpent spørsmål hvor mye som skjer i 2014.

Ektepar som i dag har skatteklasse 2 har mindre grunn til å glede seg. Spesielt gifte innvandrere bruker skatteklasse 2, og en fjerning av denne er ment å senke terskelen for at begge ektefellene går ut i jobb. Det vil dermed styrke integreringen, heter det.

Endringen møter motstand fra den nye lederen i Stortingets finanskomité, Hans Olav Syversen fra KrF. Han sier at mange ektepar vil tape opp til 13.000 kroner i året. Totalt rammes 140.000 familier. På bakgrunn av samarbeidet mellom KrF og den nye regjeringen kan det bli endringer her.

Skatter som før

Fradragssatsene i skatten økes med forventet lønnsøkning, 3,5 prosent.

Det betyr at innslagspunktet for toppskatten øker til 527.400 kroner. Minstefradraget øker fra 40 til 42 prosent av inntekten. Dette vil komme dem som har lavest inntekt til gode. Maksimalt minstefradrag blir 84.150 kroner.

Fradrag for fagforeningskontingent øker med 6,5 prosent til 4.100 kroner. LO er fornøyd, men det er usikkert om den nye regjeringen godtar økningen.

Neste år øker grensen for hvor mye som kan betales skattefritt for arbeid i hjem og fritidsbolig fra 4.000 til 6.000 kroner. NHO er misfornøyd med dette, og ønsker en ordning som i Sverige der tilsvarende beløp er 50.000 kroner. Den nye regjeringen vil vurdere dette.

Bilavgifter skal ned

Omregistreringsavgiften for personbiler reduseres med 12,5 prosent og politikken med å legge større vekt på miljøvennlige biler skal videreføres.

Avgiftene på tobakk øker med 1,7 prosent og for alkohol med 1,6 prosent. Det er en lavere økning enn ventet lønnsøkning.

Forslaget til statsbudsjett inneholder også endringer i beskatningen av fordel med å få mobiltelefon og bredbånd betalt av arbeidsgiver.

I bunnen blir det nå et skattefritt beløp på 1.000 kroner, og deretter et inntektstillegg på 4.400 kroner uavhengig av om det er telefon, bredbånd eller mobiltelefon som dekkes.

Regjeringen foreslår ingen økning av ordningen Boligsparing for ungdom (BSU). Forbrukerrådet er skuffet over dette.

– Sparebeløpet har ikke fulgt prisene i boligmarkedet og må heves, skriver rådet. Trolig blir de hørt av den kommende regjeringen som med støtte fra Venstre og KrF har lovet dobling av det maksimale sparebeløpet til 300.000 kroner. (ANB-NTB)