(Oppland Arbeiderblad)

Giæver var født i Bergen i 1929, men vokste opp på Lena, hvor faren var apoteker. Ivar Giæver møtte også sin kone og livsledsager Inger Skramstad på Lena da de var bare i begynnelsen av tenårene.

I dødsannonsen står teksten «Eventyrlivet til Totens barndomskjærester – Inger og Ivar Giæver har tatt slutt».

Det vil i løpet av 2025 bli en urnenedsettelse ved Hoff kirke for begge.

Tidligere viserektor ved NTNU i Gjøvik Jørn Wroldsen møtte Giæver ved én anledning.

– Jeg har møtt ham en gang, da han var på Gjøvik for å legge ned grunnsteinen for Vitensenteret, sier Wroldsen, og fortsetter:

– Det er flott at vi hadde en Nobelprisvinner med tilknytning til Toten, og jeg husker veldig godt foredraget han holdt på Gjøvik gård da han la ned grunnsteinen. Det var veldig inspirerende.

Fra RA til USA

Han avla examen artium ved Hamar Katedralskole, og arbeidet deretter et år ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker før veien gikk til Norges Tekniske Høgskole (NTH) i Trondheim. Denne institusjonen er nå NTNU.

Med heller svake resultater på eksamen, var det ikke så mye som pekte i retning av en nobelpris. Giæver arbeidet for Patentstyret, før han i 1954 utvandret til Canada. Der fikk han jobb i den kanadiske delen av General Electric, et enormt konsern innen elektro og elektronikk med base i USA.

I New York Times' minneord beskrives ansettelsen som gjort på feil grunnlag, idet personen som gjennomførte jobbintervjuet ikke kjente til at 4.0 var dårligste karakter og 1.0 beste i det norske systemet. Ivar Giæver skal senere ha vedgått at dette skjedde, og at han ikke rettet på intervjuerens misforståelse.

Han skjulte aldri at han slett ikke hadde de beste karakterene, og fortalte gjerne historien med glimt i øyet.

Det skulle vise seg å være en lykke for General Electric og Ivar Giæver. Maskiningeniøren fra NTH ble fysiker.

Beviste teorien

I 1956 reiste Giæver fra Canada til USA for videre opplæring. Det er fysikken som ble Giævers fagfelt, der han utmerket seg og vant priser og stipender for forskning innen superledere og energitap, såkalt energitunnelering. Han mottok sin doktorgrad i 1964 ved Rensselaer Polytechnic Institute i delstaten New York.

I sin Nobelforelesning fortalte Giæver at han ikke «helt forsto» teorien bak forsøket han satte i gang og som skulle bevise teorien om at subatomiske partikler kan virke som kraftige bølger. Det forhindret ikke at han greide å bevise dette.

Giæver mottok Nobelprisen i fysikk sammen med Leo Esaki og Brian D. Josephson.

I 1971 begynte Ivar Giæver å interessere seg for et nytt fagfelt, biofysikk. Ifølge Store Norske Leksikon, var Giæver særlig opptatt av hvordan organiske molekyler absorberer og forbinder seg med ikke-biologiske overflater. Han startet sammen en kollega et selskap innen fagfeltet i 1991.

Klimaskeptiker

Giæver var i sin gjerning professor ved Universitetet i Oslo, gjennom Statoil-stipendet, og han ble æresdoktor ved NTNU. En viss tilknytning til Toten og Vestoppland opprettholdt han også gjennom mange besøk opp gjennom årene.

I 2005 var det Ivar Giæver som la grunnsteinen for Vitensenteret i Gjøvik.

I 2014 stilte han opp for et portrettintervju i Oppland Arbeiderblad da han var på besøk på Toten.

Ivar Giæver var tilknyttet The Heartland Institute, en «tenketank» knyttet til fossilbransjen og tobakksbransjen. I 2015 uttalte Giæver at han ikke så global oppvarming som et problem, mens han i 2008 kalte global oppvarming «en ny religion».

Til tross for at Giævers vitenskapelige arbeid var innen et annet fagområde, var han oppført som ekspert innen global oppvarming hos The Heartland Institute. Han var senere med i Klimarealistenes vitenskapelige råd.

Gleden ved eksperimentet

Giæver var også med i Det Norske Videnskaps-Akademi.

Hans tilnærming til vitenskap var praktisk og basert på eksperimenter, slik det kommer fram gjennom minneordet i New York Times.

I sin Nobelforelesning la Giæver vekt på nettopp eksperimentets betydning i forskningen.

«To me, the greatest moment in an experiment is always just before I learn whether the particular idea is a good or a bad one» er et av sitatene han vil huskes for. «For meg er det største øyeblikket i løpet av et eksperiment like før jeg finner ut om denne bestemte ideen er en god eller en dårlig en».

«Selv å gjøre feil er spennende. Og flertallet av ideene mine har naturlig nok vært feilslåtte», føyde Giæver til.

Senere skal ekteparet med røtter på Lena altså få evig hvile ved Hoff kirke.