(Oppland Arbeiderblad)

«Nesten aldri akkurat passe», var overskrift på lederartikkel publisert 10. juni, om den uvanlig lave vannstanden i Mjøsa denne forsommeren. Artikkelen er illustrert med foto som viser årsak til dette: Liten vannføring, både i småelver som Hunnselva og i «storelva» Lågen (før Ottaflommen).

Vannstanden i Mjøsa reguleres for å få «passe» stor vannføring til fem relativt store kraftstasjoner langs Glomma nedstrøms Vorma fra Mjøsa: Med lite regulert vannføring i Glomma oppstrøms samløpet med Vorma, trengs det da relativt stor regulering av vannføringen i Vorma, og dermed også av vannstanden i Mjøsa.

Les også

Nesten aldri akkurat passe

Mjøsreguleringen har også en annen viktig funksjon: Hovedbanen fra Oslo til Eidsvoll ble uheldigvis bygd med en stasjon på svært flomutsatt areal; egentlig for lavt over Øyeren: Den sjøen hadde smalt naturlig utløp, og store naturlige vannstandsvariasjoner. Den stasjonen fikk navnet Lillestrøm, og ble i løpet av hundre år by, der det ble stor oversvømmelse og store vannskader i 1967.

Myndighetene taklet den neste store flommen i Glomma – Vesleofsen i 1995 – noe bedre enn den i 1967, med å holde tilbake ekstra mye vann i Mjøsa, så stor oversvømmelse i Lillestrøm ble unngått da. Den «prosedyren» ble gjentatt i «Hans»-flommen i 2023, og vil nok brukes også i framtidige store flommer.

Etter Vesleofsen kom det ymse forslag om tiltak mot nye skadeflommer i Glommavassdraget: Det mest useriøse var å sprenge temmelig lange flomtunneler: Fra Glomma sør for Rena til Mjøsa ved Brumunddal, fra Mjøsa til Glomma bare litt oppstrøms Øyeren, og fra Øyeren til Oslofjorden! Fra kraftselskapene kom det er seriøst forslag: Pumpeverk for å ta ut noe mer vann fra Storsjøen i Rendalen og fra Mjøsa til kraftproduksjon vinterstid, så det ville bli plass til noe med flomvann i de store sjøene sommerstid.

Det sistnevnte forslaget ble avvist av natur- og vassdragsforvaltere hos fylkesmennene i Hedmark og Oppland, med for lav vannstand i Mjøsa om våren og forsommeren som begrunnelse. Virkeligheten er altså langt unna «passe» vannstand i Mjøsa: Den er enten nye skadeflommer med den mjøsreguleringen som er nå, eller for lav vannstand om våren og forsommeren, med den tilleggsreguleringen som ble foreslått etter Vesleofsen.

Å fylle opp et noe større magasin i Mjøsa enn nå like tidlig om sommeren som det nåværende, er mulig teknisk sett: Det må da graves/sprenges bred og dyp kanal; fra Glomma like oppstrøms Funnefossen kraftverk, til Vorma like oppstrøms Svanfossen reguleringsdam for Mjøsa, for å kunne lede vann fra vårflommene i Glomma nordover til Mjøsa.

Et slikt prosjekt kan neppe finansieres så lenge tiltak mot store og sjeldne flommer ikke prioriteres i dette landet.