(Oppland Arbeiderblad)

Disse miljøene opererer på sosiale medier, i spill og i åpne støttegrupper for psykisk helse. Det skriver politiet i en pressemelding tirsdag.

– Vi har sett en økning av saker både internasjonalt og i Norge. Norsk ungdom blir utnyttet i disse ekstreme nettsamfunnene, men vi ser også norske unge som selv blir gjerningspersoner. Nå ber vi om hjelp til å forebygge at ungdom trekkes inn i disse svært destruktive miljøene, sier seksjonsleder Lise Matheson i Kripos.

Politiet mener at formålet til nettverkene ofte er å bryte samfunnsnormer og samtidig normalisere vold. På sikt vil de påvirke mindreårige til å begå voldshandlinger. Gjerningspersonene bruker omsorg, oppmerksomhet og manipulasjon for å trekke barn inn i miljøene, mener Kripos.

Virker ufarlig

– Vi i politiet kan ikke forebygge at ungdom blir trykket inn i ekstreme nettsamfunn alene. Vi trenger alle gode krefter, og derfor har politiet samlet informasjon om fenomenet på våre nettsider. Kunnskap beskytter, sier Kripos-seksjonslederen.

Hun mener foreldre, lærere og andre voksne må dokumentere bekymringer og varsle når barn er i fare. Derfor sier hun politiet nå deler kunnskapen bredt, slik at flere kan gjenkjenne faresignaler og bidra til å beskytte barn og unge.

Kripos forteller at rekrutteringen ofte starter ufarlig, med vennlig kontakt og omsorg. Etter hvert utvikler relasjonen seg til press, trusler og utpressing. Barn kan da bli tvunget til alvorlige handlinger som selvskading, seksuelle handlinger, vold mot dyr eller mennesker, eller å spre ekstremistisk innhold. Alt blir dokumentert og delt videre i miljøene.

Se faresignalene

Mange av gjerningspersonene i slike saker har liten eller ingen straffehistorikk, ifølge Kripos. Derfor mener de det er ekstra viktig at voksne oppdager faresignalene, som de har listet opp:

  • hemmelighold om nettbruk
  • økt isolasjon og humørsvingninger
  • interesse for vold eller symbolbruk knyttet til ekstreme miljøer

– Foreldre, lærere og andre voksne må være åpne, tilgjengelige og trygge å snakke med. Det viktigste er å lytte uten å dømme, stille nysgjerrige spørsmål og tidlig søke hjelp hos skole, helsesykepleier eller politiet, dersom man er bekymret, sier Matheson.

Omfanget er vanskelig å tallfeste

Politiet sier de vet at ungdom i Norge både blir utnyttet – og selv utnytter andre – i ekstreme nettsamfunn.

Kripos sier de ikke har noen samlet oversikt over omfanget av saker i Norge, og viser til at det er en rekke ulike kriminalitetstyper som går inn i disse sakene. Alt fra seksuelle overgrep til bilbranner. Det mener de vanskeliggjør henting av tall.

– Men vi ser at omfanget øker. Derfor går vi nå ut med kunnskap for å få hjelp til å forebygge at barn og unge blir dratt inn i slike ekstreme nettsamfunn, poengterer seksjonslederen.

Et bredt og alvorlig fenomen

Politiet ønsker ikke å fremheve enkeltsaker eller spesifikke grupper, men peker på fellestrekk mellom disse nettsamfunnene.

– Vi sprer nå informasjon gjennom både sosiale medier, tradisjonelle medier og direkte til samarbeidspartnere i det offentlige. Både ofrene og gjerningspersonene i disse miljøene er ofte unge. Derfor er det avgjørende at voksne følger med, stiller spørsmål og griper inn tidlig for å beskytte barn og unge mot utnyttelse.