(Nationen) Steertec på Raufoss har hatt 11 prosents sykefravær i 2024. Det er mye høyere enn sykefraværet for alle sektorer som var på 6,7 prosent, skal vi tro Kommunesektorens organisasjon. Nå forhandler arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene om den såkalte IA-avtalen. Sykefraværet må ned, mener arbeidsgiverne.
Hos Steertec har de brettet opp ermene for å holde folk på jobben. Når folk er borte, får det nemlig konsekvenser.
– Vi bruker mye penger på korttidsfravær, sier HR-ansvarlig Trond Arild Tokerud til Nationen.
– Det gir også bedriften uforutsigbarhet når det haster med å leve produkter til kunden. Det gjør at alt blir mer utfordrende, sier daglig leder Arne-Martin Venøy Humborstad i Steertec.
– Vi taper penger. Det går rett på bunnlinja. Vi må sette inn ekstra folk. Hvis vi ikke får tak i ekstra folk, så må vi bruke dem som allerede er her, og det kan føre til mer sykefravær. I verste fall kan vi tape kontrakter fordi vi må øke prisen for å regne inn sykefraværet. Da risikerer vi å miste kunder.
I verste fall risikerer bedriften arbeidsplasser fordi det blir for dyrt.
Steertec lager aluminiumsdeler til styresystemer til BMW, Mercedes, Porsche og Audi. De har 75 ansatte, og det er nesten like mange kvinner som menn i bedriften.
– Psykiske problemer
– Jeg opplever at sykepengedebatten handler om hva arbeidstakeren taper, men aldri hva arbeidsgiver taper, sier Tokerud.
Det har vært et høyt langtidsfravær, men så ble det snudd til en økning i korttidsfraværet. Deretter kom det en nedgang i langtidsfraværet som skyldtes at folk har vært sykemeldt så lenge at de går over på
– Det skyldes ikke jobben her, men tidligere jobber i industrien som var tyngre. Her er arbeidet automatisert og ikke fysisk tungt, sier Tokerud. – Vi sliter med en del unge med psykiske problemer. Det er snakk om tunge psykiske lidelser, sier han.
– En del sykemeldere (leger, manuellterapeuter, mfl., red.anm.) tror at industrien er tung og møkkete. Vi hadde kunnet begrense sykefraværet hvis sykmelder hadde hatt tid til å besøke arbeidsplassene og sett på tilrettelegging, sier Humborstad.
– Tror dere at de kan ta for lett på sykmeldingene som følge av for lite kunnskap om bedriftene?
– Ja, det vil jeg si. Jeg har ikke belegg for å si det, men det er noe jeg tenker. Vi har hatt besøk av fastleger som har sagt at her mangler vi bare senga. Poenget mitt er at det er mye fint arbeid i industrien og med litt tilrettelegging, så er det mulig å få til mye, sier Humborstad.
Dette er IA-avtalen
Sykelønnsdebatten har rast siden i sommer, og forhandlingene om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er i gang. Dagens avtale går ut i 2024.
* Avtalen mellom staten og partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv har som mål å få ned sykefraværet og redusere frafall fra arbeidslivet.
* Den ble første gang inngått i 2001 og er blitt fornyet fire ganger. Gjeldende avtale gjelder fra 2019 til 2024. Den ble i 2022 videreført uten endringer på grunn av pandemiens innvirkning på arbeidslivet fra 2020 til 2022.
* Målet for avtalen er å få ned sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med 2018, samt at frafallet fra arbeidslivet skal reduseres.
* Avtalen gjelder for alle landets bedrifter, med visse vilkår.
* I tillegg til staten er NHO, LO, KS, Unio, Virke, YS, Spekter og Akademikerne part i avtalen.
Kilde: NTB
Fridager til de som ikke har fravær
Bedriften har nå iverksatt tiltak. Ett av dem er at ansatte som i løpet av en tomånedersperiode ikke har hatt fravær får én fridag.
– Det er et pilotprosjekt fordi vi ser hva korttidsfraværet koster oss. Vi prøver med enkle lokkemidler og heller ha fokus på nærværet i stedet for fravær, sier Tokerud.
Samtidig sier de at det er legitimt å være borte når man er syk. Alle kan bli syke, sier de to, og det er fullt lovlig.
– Tidligere år har vi hatt fokus på fraværet til de ti prosentene, men ikke på de 90 prosentene som er på arbeid. Vi ønsker å ta tak i de som er på arbeid, sier Humborstad.
– Det er for å få til en holdningsendring. Er du litt tufs en dag kan du heller prøve å gå på arbeid enn å ikke gjøre det, sier Tokerud.
– Samtidig er vi klare på at vi ikke forventer at du leverer 100 prosent hver dag. Har du en dårlig dag, aksepterer vi det. Vi kan heller tilrettelegge, sier Humborstad.
– Har det hatt effekt?
– Vi startet i april. Det er tidlig å si noe så tidlig. Vi ser nok ikke effekten før disse månedene når vi kan sammenligne med samme måned som i fjor, sier Tokerud.
– Men det kan se ut som en liten nedgang.
– Blir de andre ansatte sure over denne fordelen?
– Vi har ikke opplevd at noen har sagt noe negativt om ordningen.
Så mye syke er arbeidstakerne
* Ved inngangen til 2024 hadde sykefraværsprosenten økt betydelig gjennom IA-perioden.
* Sykefraværsprosenten var i 2023 på 6,7 prosent. Fra 2018 til 2023 økte sykefraværet med 17,5 prosent.
* Økt sykefravær og flere mottakere på arbeidsavklaringspenger (AAP) har ført til en økning i antall tapte årsverk tilknyttet mottak av helserelaterte ytelser.
* Målt som andel av befolkningen i alderen 18–66 år utgjorde de tapte årsverkene 17 prosent i 2023. Det er 1,2 prosentpoeng høyere enn i 2018.
* I løpet av 2018–2023 økte andelen sysselsatte med nesten 3 prosentpoeng.
* Etter pandemien har det vært en betydelig reduksjon i luftveisdiagnoser og en bekymringsfull økning i diagnosegruppene psykiske lidelser og allment uspesifisert.
* Faggruppen for IA-arbeidet utelukker ikke at indirekte effekter av pandemien, som nedstenging og isolasjon og økt arbeidsbelastning i enkelte yrker, kan ha påvirket sykefraværet også i 2023.
Kilde: NTB / Faggruppen for IA-arbeidets rapport 2024
Frihet og trivsel
Steertec har også noen miljøgrep i ermet.
– I tillegg oppfordrer bedriften til aktivitet. De sponser inntil 250 kroner i måneden til treningspass hvis de bruker det åtte ganger på to måneder. Folk bruker det imidlertid lite. Bare 10 til 15 prosent bruker ordningen.
De prøver også å få til sosiale sammenkomster i og utenfor arbeidstiden. Vaffelkos er en ukentlig begivenhet.
– Det er positivt og det gir positiv omtale og gjør at folk får opp øynene for oss, sier Tokerud.
– Det er også frihet under ansvar her. Hvis de ansatte har behov for å gå i butikken for å kjøpe seg mat, så tilrettelegger vi for det for å øke trivselen, sier Humborstad.
Trivsel er viktig.
– Gruer en seg for å gå på arbeid, så forsøker man å finne på noe for å slippe å gå.
Holdninger
Men både politikk og holdninger kan bidra til å få ned sykefraværet.
– Det er viktig å prøve for å få snudd de mørke holdninger som at «det er ikke så farlig om jeg er på jobb eller ikke fordi det er den norske staten som tar ansvar for meg». Det er noe man må få med seg hjemmefra og fra barnehage og skole, sier Humborstad.
– Jeg tror det er mer nyttig å kutte sykepengene i starten, men ikke i hele perioden. Men at du får litt mindre i starten.
De er ikke enige i Venstres forslag om å kutte sykepengene etter seks måneder.
– Jeg tror det er viktigere å ta det i starten av fraværet for da kan vi få med arbeidstakerne til å se etter løsninger for tilrettelegging.