(Oppland Arbeiderblad)

Norge har donert en mengde materiell som støtte til Ukrainas forsvarskamp mot Russland. Blant det som er donert er luftvernmissiler samt utskytningsenheter og ildledningssentraler til det norskutviklede luftvernsystemet NASAMS. Systemet inngår i baseforsvaret av de militære flystasjonene på Evenes og Ørland.

I tillegg har også Hæren en versjon av NASAMS-systemet.

Nå er det besluttet å bestille opp nytt for å erstatte det som er gitt til Ukraina. Og bestillingen på 12,5 milliarder er godt nytt for Nammo, som sammen med Kongsberg Gruppen er en betydelig underleverandør til det amerikanske produksjonsselskapet Raytheon.

– Dette er den største bestillingen på luftvern som Norge har gjort på 30 år, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram til avisa Fremover.

Ikke nok

Selv om regjeringen nylig kunngjorde bestillingen av luftvern, som skal leveres mellom 2026 og 2028, holder det ikke for å oppfylle det forsvarssjef Eirik Kristoffersen tidligere har uttalt at trengs for at det norske Forsvaret skal være robust nok.

– Vi tar et viktig steg. Så er det en større diskusjon om volum og hvilke kapabiliteter vi har behov for. Det er et arbeid som vil komme fram i den nye langtidsplanen, sier forsvarsminister Gram, som understreker at de nye missilene som er bestilt dekker et stører spekter av trusler enn dagens missiler.

– Men vi har behov for å styrke luftvernet videre i årene som kommer, legger Gram til.

– Dette er et eksempel på den langsiktigheten industrien trenger for å fortsette å øke produksjonskapasitet og leveringsevne. Vi har de siste årene investert for å utvide egen kapasitet, og samtidig styrket samspillet med de mange norske og utenlandske leverandørene som bidrar til å gjøre NASAMS konkurransedyktig internasjonalt, sier Eirik Lie, administrerende direktør i Kongsberg Defence & Aerospace i en pressemelding.

Midler fra Nansen-programmet

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har i sitt fagmilitære råd vært tydelig på behovet for økt satsing på luftvern i Forsvaret, som ett av tre viktige satsingsområder for Forsvaret i fremtiden. De øvrige langtrekkende presisjonsvåpen og maritim overflatestruktur.

– Det er bra at regjeringen styrker vårt luftvern. Styrkingen er en helt nødvendig satsing og i tråd med mitt fagmilitære råd. Norge har både militær og sivil infrastruktur som må beskyttes. Med denne satsingen vil vi fortsette videreutviklingen av et moderne luftvern for forsvaret av Norge og for våre allierte, skriver Kristoffersen i en sms.

Pakken som regjeringen legger fram inneholder følgende:

  • Tre ulike missiler til NASAMS med kortere, middels og lengre rekkevidde
  • Åtte utskytingsenheter og fire ildledningssentraler til NASAMS
  • Nye missiler til kampluftvernvognene

Nytt luftvern til Norge

Fakta om nytt luftvern til Norge:

  • Det største prosjektet som blir lagt fram er erstatning av missiler til luftvern. Dette er både erstatning for missiler som er donert til Ukraina, og erstatning for dagens AIM-120B AMRAAM til NASAMS som går ut på dato om noen år. Det vil bli investert i tre ulike missiler, noe som vil øke effekten av NASAMS betydelig. Missilene er kortholdsmissil av typen AIM-9X Sidewinder, missil med medium rekkevidde av typen AIM-120C AMRAAM, og missil med noe lengre rekkevidde av typen AMRAAM Extended Range (ER). Alle disse missilene blir produsert av det amerikanske selskapet Raytheon, og norske Nammo og Kongsberg er viktige delleverandører til ARMAAM ER. Totalt sett er prosjektet på inntil vel 9,4 milliarder kroner. Anskaffelsen vil bli gjennomført gjennom ordningen Foreign Military Sales som amerikanske myndigheter har for salg av militært materiell til andre land.

  • Et nytt investeringsprosjekt skal investere i åtte utskytingssenheter og fire ildledningssentraler til NASAMS luftvern for totalt om lag 2,3 milliarder kroner. Dette er til erstatning for materiell som er donert til Ukraina før sommeren. Ukraina har rapportert at dette materiellet har spilt en viktig rolle i forsvaret av landet. Prosjektet finansieres med midler fra Nansen-programmet, og vil kjøpe "hyllevare" for å erstatte donasjonene én-til-én. Disse nye versjonene av NASAMS vil kunne skyte både kortholdsmissiler og missiler med medium og lengre rekkevidde. Materiellet blir anskaffet direkte fra Kongsberg Defence and Aerospace.

Regjeringen vedtok i august i år å donere IRIS-T luftmålsmissil til Ukraina. Dette er et svært kapabelt kortholdsmissil som tidligere ble brukt på F-16. Resten av missilenes levetid skulle brukes på kampluftvernvognene til Hæren som Kongsberg Defence and Aerospace er i ferd med å sluttføre i disse dager. Regjeringen vil i samsvar med det som var planlagt når IRIS-T kom til slutten av levetiden erstatte missilene med Sidewinder AIM-9X i prosjektet om erstatning av missiler til luftvern. Dette er det samme missilet som allerede blir brukt av norske kampfly, og som også skal brukes av NASAMS. Dette gir enklere logistikk og mulighet til å prioritere på tvers. Endringen av omfang i det eksisterende prosjektet for kampluftvern blir finansiert av Nansen-programmet, og vil omvæpne kampluftvernvognene til å kunne skyte AIM-9X. Omvæpningen blir anskaffet direkte fra Kongsberg Defence and Aerospace.


Kilde: Regjeringen

I en pressemelding fra regjeringen vil missilene til NASAMS i hovedsak være utskifting av eldre materiell, mens annet materiell erstatter materiell som er donert til Ukraina. Av totalt 12,5 milliarder kroner er om lag 5,1 milliarder kroner gjenanskaffing av donasjoner finansiert med midler fra Nansen-programmet, mens om lag 7,4 milliarder kroner er midler fra det ordinære budsjettet for oppfølging av langtidsplanen. Midlene vil bli utbetalt over flere år.

Dette våpenet skal beskytte Ofoten: Hvert missil koster nesten 10 millioner kroner