Det får klyngeleder i NCE Manufacturing, Emma Østerbø, til å steile.
– Hva skal vi med det offentlige om de ikke jobber for å tilrettelegge for oss? spør Østerbø seg på spørsmål fra Oppland Arbeiderblad om hva hun synes om forslaget.
Sprengt på Gjøvik og Raufoss: Vil ha flere elever tilbake til Dokka
Private næringsliv
Læringsfabrikken på Raufoss er Norges eneste av sitt slag, hvor bedrifter, fagfolk, lærlinger, elever og studenter møtes for kompetanse- og kunnskapsutveksling.
Modellen hvor man først går på skole, for så å ta veien videre ut i bedrift utfordres av læringsfabrikk-modell hvor læring og industri går mer sømløst inn i hverandre.
Dette er Læringsfabrikken
Læringsfabrikken er et resultat av arbeidet med utspring i Raufoss Industripark med NCE Manufacturing (tidligere NCE Raufoss) som en av Norges første klynger, og som pådriver gjennom 15 år.
I tett samarbeid mellom Raufoss videregående skole, Fagskolen Innlandet, Innlandet Fylkeskommune, OFII (Opplæringskontoret for Industrifag Innlandet), Nammos Bedriftsskole, SINTEF Manufacturing og MTNC (Manufacturing Technology Norwegian Catapult).
Det handler om samarbeid, teknologi og vilje til å forsøke noe nytt. I Bygning 5 på Raufoss møtes de på samme gulv: Forskere fra SINTEF, bedrifter som holder til i Industriparken, bedrifter utenfra som trenger teknisk utstyr og bistand, lærere og studenter fra Fagskolen Innlandet, lærere og elever på yrkesfag i videregående skole. Og etter hvert også en del andre interesserte.
Her flytter skolen inn til industrien og gir elever/studenter tilgang til moderne utstyr og kompetente folk for industriell vareproduksjon og metallbearbeiding. Læringsfabrikken ble etablert for tre år siden og det har kostet 20 millioner kroner å utvikle tilbudet.
Fylkeskommunen, med fylkeskommunedirektør Tron Bamrud i spissen, mener de nå har gjort nok for Læringsfabrikken. Han ser til de andre ressurssterke bedriftene i næringsparken til å ta over finansieringen.
– Det er nå naturlig at det private næringslivet i større grad tar det eierskapet som Læringsfabrikken er ment å ha, skriver Bamrud i begrunnelsen for å kutte støtten.
Kan bli lagt ned
Østerbø er lite imponert over Bamruds forslag.
Læringsfabrikken mener de har bidratt til å styrke yrkesfaglig opplæring i Innlandet, med økt søkning til industrifag, flere lærekontrakter og økt motivasjon blant elever og lærere.
Helt fra oppstarten i 2002 har fylkeskommunen bidratt betydelig for utviklingen. Hvis fylkespolitikerne støtter forslaget om å avslutte støtten, kan det være slutten for Læringsfabrikken, som de selv har spyttet millioner av kroner inn i.
– Den står i fare for å bli lagt ned. Hvis ikke fylkeskommunen er interessert i å ha dette som en integrert del av utdanningstilbudet, så faller hele konseptet, sier Østrebø.
Fylkesutvalget hadde saken oppe tirsdag denne uken. Da ble saken utsatt. Saken kommer opp igjen i fylkestinget 22. oktober.
Gjøvikregionen solgte seg som norgesmestre i yrkesfag på Arendalsuka: – Det er feil, dere er ikke noe flaggskip
Skuffet
Østerbø, som har fulgt, og jobbet tett med, tilbudet over lengre tid, er svært skuffet over forslaget fra fylkesadministrasjonen. Hun håper politikerne vurderer forslaget annerledes.
– Det knuser hjertet mitt at fylkeskommunen er seg nærmest og ikke ser seg som en leverandør til resten av samfunnet. Vi har haugevis av gode arbeidsplasser å tilby flinke folk som vil befolke og betale skatt i Innlandet i mange år framover, sier Østerbø til OA.
Hun mener forslaget er et stort steg tilbake for Gjøvik-regionen.
– Gjøvik-regionen har reell potensial til vekst som et av ganske få områder i fylket, sier Østerbø.
Fylkeskommunedirektør Tron Bamrud ønsker ikke kommentere saken til Oppland Arbeiderblad.
Kommentarer til denne saken