(Siste)

Baderommet er husets oase. Et sted du kan trekke deg tilbake, dyrke skjønnhet, ro og renselse.

Nå er dette blitt et rom nordmenn legger det lille ekstra i.

Vi vil ha alt fra drivved på veggene, til vasker formet som kaffekopper.

Interiørarkitekt Åse Imset (bildet) har vært med å skape rundt 3.000 baderom i Norge.

Hennes egen baderomfavoritt er fra romertiden – med italiensk marmormosaikk på gulvet, rikt dekorerte malerier rett på betongveggene, og der et nydelig badekar i stein står midt i rommet som en skulptur.

– De romerske badene hadde vask, bad, rennende vann, varme i gulvet, og oljefylte lamper på veggene som belyste rommet, forteller hun

– Kanskje badet damen i eselmelk, mens mannen valgte vann. Vannet ble varmet i en fyrkjele, som ble ført i kanaler i gulvet.

Baderomstrender i dag henter fortsatt mye inspirasjon fra romertiden.

– Vi har det samme behovet for renselse, ro og skjønnhet. Men i dag har vi et vell av valgmuligheter til å få den rette stemning og komfort i baderommet, sier interiørarkitekten.

– Nåtidens drømmebad har elektriske kabler i gulvet, store fliser på vegger og gulv. Badene har gjerne badekar for to. Med boblebadekar kan du få belysning, der belysningen kan stå på som stemningslys også når det ikke er vann i. Vi vil gjerne ha doble dusjer, for nå skal vi også være sosiale på badet, forteller hun.

Innredningen skal være «fancy», og dekorfliser er «in» fremdeles. Det skal være et blikkfang rundt speil og dusj.

– Vi vil ha store keramiske fliser med betonglook. De kan være i store størrelser, selv på mindre bad, mener Imset.

– Flisene kan ha «sanddyne-look» eller være selvlysende, ha Swarowski-krystaller eller integrert lys. Det finnes også fleksible fliser som kan legges løst oppå vinylgulv eller gamle fliser, noe som er fint for oss som vil skifte stil ofte.

Fargepaletten på badet har for øvrig litt urene grå og bruntoner.

– Vi ønsker oss mye større bad, så store som mulig, sier Åse Imset.

– Folk slår ned vegger, og gjør til om med om garasje, boder, areal under trapper og gamle vaskerom for å få forstørret badet. Noen innreder også badet med trimapparater.

I det siste har det skjedd mye innen belysning, og Imset mener det er viktig gjennomtenkt belysning til både arbeid eller kos.

De nye dusjhodene er bare fire millimeter tykke, men har likevel belysning. Og kranen er så fin at du tror det ikke kan komme vann ut av den. Samtidig har den både lys og er berøringsfri, forteller hun og legger til at veldig mange er lei av downlights på badet.

I stedet kan du da legge lysstoffrør i taket, og så dekke til med glass for å skape indirekte belysning.

I vinduskarmen kan man ha rullestein som det skjules LED-belysning i, denne kan da slås på om kvelden for ekstra effekt.

Høytalere integrert i taket, og gjerne fjernsyn innmontert i flisene på veggen, er også nye muligheter på badet.

– Lysekroner for bad kom for noen år siden. Nå skal selv de minste gjestetoalett ha det, og de dekker gjerne hele taket, forteller interiørarkitekten.

Alt er lov; til og med slangeskinnsmønster på toalett og bidé.

Eller hva med å gå i anskaffelse av en vask, do og bidé som har form som en elefantsnabel?

De nye vaskene skal gjerne se ut som kaffekopper eller blomsterkrukker.

Furu og gran er også «in», men har et annet uttrykk enn furuens storhetstid på 70-tallet og 80-tallet.

Treverket har i dag små staver og har farge på, så det ser ut som et eksotisk treslag.

– Dessuten er det veldig populært med keramiske fliser på bad som ser ut som treverk også. Men de fleste velger et helt vanlig bad. Tradisjonelt med lyse fliser på veggen og mørkere gulvflis, sier hun.

Andre er glade i natur og lager sin egen naturperle. (ANB)