(Siste)

Det viser Forventningsbarometeret for første kvartal i år.

Nedbetalingen av boliglån skjer til tross for at vi har god tro tro på at egen økonomi skal bli bedre det neste året.

– Folk flest har en god privatøkonomi, og mange ser ut til å ville utnytte dette til å kutte gjelden. Særlig for folk med høy belåning er dette fornuftig, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge som står bak barometeret.

Summen av nordmenns forventninger til egen og landets økonomi neste år, har vist en svakt fallende tendens de siste kvartalene.

De ligger likevel på et relativt høyt nivå, og det er særlig forventningene til egen økonomi som holder optimismen oppe.

– Tendenser til et noe svakere bolig- og arbeidsmarked drar åpenbart forventningene ned, det samme gjelder utsikter til et moderat lønnsoppgjør, påpeker Kreutzer.

– På den annen side har vi sett tegn til bedring i internasjonal økonomi, noe som bidrar til å dra forventningene opp. Mange har nok også merket seg at de fleste økonomieksperter spår lave renter i flere år fremover, noe som isolert sett gir en økonomisk trygghet for låntakere.

Forventningsbarometeret er et samarbeid mellom TNS Gallup og Finans Norge, og intevjuene for dette kvartalet ble foretatt i første halvdel av februar.

Det gir en god oversikt over nordmenns tillit til egen og landets økonomi.

Folk ble også spurt om hva de vil prioritere dersom økonomien blir bedre; sparing eller kjøp av utvalgte produkter og tjenester.

I dette kvartalet svarer altså et stort flertall at de vil spare mer, enten i form av å nedbetale gjeld og/eller sette til side sparepenger på annen måte.

Det har vært økende sparevilje i årene etter finanskrisen i 2008, noe som også reflekteres i den faktiske sparingen som Statistisk sentralbyrå (SSB) måler.

Ifølge foreløpige tall fra byrået var spareraten, sparingens andel av disponibel inntekt, ni prosent i 2013, det høyeste nivået siden 2005.

Tallene fra SSB viser forøvrig at tradisjonell banksparing er det foretrukne sparealternativet. I 2013 økte husholdningene sine bankinnskudd med hele 64 milliarder kroner.

Til sammenligning kjøpte privatpersoner fondsandeler for 3,3 milliarder kroner mer enn de solgte i fjor. Dette tallet inkluderer et nettosalg av aksjefond på 1,4 milliarder kroner. Kari og Ola solgte altså flere aksjefondsandeler enn de kjøpte. (ANB)