Natt til fredag banket EU gjennom det såkalte bygningsenergidirektivet. Det handler kort fortalt om at huset ditt – og alle andre bygg i Europa – må og skal senke energiforbruket sitt. Husene må få bedre energiklasse – og de fleste hus i Norge har energiklasse G – i en skala der A er best. Innen 2050 skal alle europeiske bygg ha energiklasse A. Ambisjonene står til A, altså.
Norge er forpliktet til å implementere direktiver gjennom EØS-avtalen, men de har rom for nasjonale tilpasninger.
De siste månedene har det foregått et arbeid med detaljene, forklarer forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Huseierne til Nettavisen. Men det ble ikke så ille som mange hadde fryktet.
– Det har foregått noe på bakrommet. Vi konkluderer med at sluttresultatet om at det skal være netto nullutslipp og energiklasse A i alle bygg innen 2050. Man har endret innretningen i direktivet. Ansvaret for oppgraderingen er flyttet fra den enkelte boligeier og ansvaret over på medlemslandene. Det er altså landene som får ansvaret. Boligeierne som blir rammet får med dette en større fleksibilitet og forutsigbarhet.
Kan koste fra 1 – 1,5 millioner kroner
I en pressemelding fra EU-kommisjonen kommer det fram at energiforbruket skal ned 16 prosent innen 2030 og videre ned med inntil 22 prosent innen 2035.
– Dette sammenfaller med regjeringens energihandlingsplan, sier Pihl. – Begge deler handler om oppfølgingen av Parisavtalen.
Det er unntak for fritidsboliger, eldre og verneverdige bygg hvor det er teknologisk vanskelig å gjennomføre tiltak.
Det vil likevel koste.
– Alle må gjennom energieffektivisering. Kostnaden vil havne hos boligeieren. Da er vi avhengige av gode støtteordninger og merverdiavgift-fritak på isolasjon av dører og vinduer, skattefradrag på reparasjoner og rene støtteordninger til de som ligger dårlig an. Det er også forutsatt i direktivet.
Huseierne tror at for et hus bygget i 1960, så vil det koste et sted mellom en halv million til halvannen million kroner.
Trenger støtteordninger
Enova ble over høstens statsbudsjett tilgodesett med en økning på 700 millioner kroner til energitiltak i boliger.
– Nå må regjeringen komme på banen, sier Pihl. Vi trenger å få på plass gode støtteordninger. Vi trenger kraftige virkemidler, vesentlig mer enn de 700 millionene til Enova. Vi trenger handling og plan.
Visepresident for EUs grønne giv, Maroš Šefčovič, sier i en pressemelding fra EU-kommisjonen at direktivet er en vinn-vinn for innbyggerne.
– Energieffektivitet vil gi både lavere energiutgifter og klimagassutslipp. Dagens avtale innebærer en balanse mellom europeiske standarder, nasjonal implementering, autonomi og økonomisk støtte.
Finanstilsynet advarer om krise: - Større risiko for finansiell ustabilitet