Mange stauder trives godt i både halvskygge og skygge.
Det første du bør tenke på, er hvilken type skygge du har. Skyggen fra store løvtrær som bøk og eik, er dyp. Det er lite lys som trenger gjennom de store løvkronene.
Store grantre har også en dyp skygge, mens furu kaster en lett skygge. Bak høye hekker, som for eksempel storvokst tuja, blir også plantene stående i skygge.
Det samme er tilfelle der bygninger, nabohuset eller uthuset, kaster skygge over vokseplassen. Men her er som regel skyggen vandrende, det vil si at den «vandrer» i takt med solas gang over himmelen.
- Les også: Rabagaster i bedet
En fordel med bed i skyggen, er at jorda som regel ikke tørker så fort ut som jord i bed som står midt i solsteiken.
Men under store trær kan det bli svært tørt. Nedbøren trenger ikke gjennom løvtaket, og det store treets røtter suger opp regnet etter hvert som det faller.
Noen stauder klarer seg under slike forhold, men det er lurt å vanne dem det første året, slik at de får etablert seg skikkelig.
De fleste stauder med strålende farger er solelskere. De som liker seg i skygge/halvskygge, har ofte litt mer dempete farger.
- Les også: Viktig å plante riktig
Vårkjærminne (Omphalodes verna) er unntaket fra denne regelen. Denne lille, krypende veksten har de mest himmelblå blomster du kan tenke deg. Den kommer tidlig om våren og klarer seg både i skyggen og på mer solfylte plasser.
Liten gravmyrt (Vinca minor) klarer seg også i skyggen, selv der det er svært tørt. Den har lavendelblå blomster og vakre, blanke alltidgrønne blad. Fine å bruke i dekorasjoner.
Jonsokkoll (Ajunga) kryper rundt i skyggen og dekker jorda med sine rødbrune blad og blå blomster, som sitter i en 15 cm høy pyramide.
Spir (Astilbe) tilfører skyggebedet farge og eleganse.
- Les også: Din egen blomstereng
Den som er på jakt etter stauder med dekorative blad for å plante i skyggen, har mye å velge i.
Bladlilje (Hosta) er et opplagt valg. Her er det utrolig mange sorter å velge mellom – fra de små, søte på ca 10 cm til «Big Daddy» som har kjempestore blad.
De finnes med blåaktige blad, med og uten bølgete kant, med striper i hvitt eller gult og med nesten gule blad. Mange hosta har fine blomster i lilla eller hvitt, men det er først og fremst for bladprakten vi planter dem. De fleste tåler dyp skygge, men noen bli finest på en lysere vokseplass.
Hasselurt (Asarum) er en super kantplante, som ikke har noen problemer med å vokse i skyggen. Den er alltidgrønn med blanke, nyreformete blad.
Bronseblad (Rodgersia) får store, fine, bronsebrune blad i skyggen.
- Les også: En summende hage
En gammel kjenning fra mange hager, storkonvall (Polygonum multiflorum), takler det meste. Nesten uansett vokseplass; den trives og vokser og sprer seg utover.
Liljekonvall liker best halvskygge, men der den trives, danner den fort store kolonier. Men liker du orden og system, kan det være en idé å holde liljekonvallen utenfor stauderabatten.
Stormarikåpe (Alchemilla mollis) er en utrolig nyttig hageplante. Den har et tett bladverk som ugress strever med å trenge gjennom, den er lettstelt og har luftige, gulgrønne blomster som er et selvfølgelig innslag i enhver sommerbukett. Tåler både sol og skygge.
Fine høstfarger
Bergblomsten (Bergenia), som helt ufortjent har fått rykte på seg for å være litt simpel, kan være fin i halvskygge. Særlig dersom den får lov å danne en større koloni. Bergblomsten får fine høstfarger.
Det fins mange gode oppslagsbøker om stauder. Knut Langelands «Stauder i norske hager» er en klassiker. Mens Tommy Tønsberg, som redaktør i Norsk Hagetidende, har gitt ut boka «Hageselskapets Staudebok». Her står det meste om stell og bruk av 270 stauder, både vanlige og de litt mer uvanlige. (ANB)
Les mer om: artikkelemnene